"Jenta mi på 11 år spiser alt for mye mat. Hun er overalt i skuffer og i fryseren og finner seg is og godteri. Vi har blitt kalt inn på helsestasjonen for vektkontroll siden hun veier nå altfor mye. Helsesøster har snakket med henne om kosthold og hva som er lurt å spise og ikke og at hun må bevege seg mer. Vi har ikke kommet noen vei med dette. Jeg føler meg som en dårlig mor når vi blir kalt inn til en slik samtale. Jeg føler de tror at vi bare spiser usunt.

Vi sliter hjemme også med kommunikasjon på grunn av dette. Far mener at det bare er å ta henne med ut på tur og ikke kjøpe usunn mat. Han blir ofte sint på henne siden hun ikke vil høre etter. Vi har forsøkt å oppfordre henne til å trene og gå tur, men hun nekter. Hun blir mer og mer trist. Jeg og far krangler mye om dette og jeg blir så fortvila. Vi har det ikke fint lenger sammen og dette er det vi snakker om hver kveld. Jeg føler virkelig at jeg og far sklir fra hverandre på grunn av dette. Hva skal vi gjøre?", hilsen en fortvilet mamma.

 

Barn som skriver i en notatblokk

Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Svaret til moren er skrevet av Renate Schauerud Lade, mekler og familieterapeut ved Familievernkontoret Øvre Romerike Glåmdal - Bufetat, Region øst. Innlegget har vært på trykk i Romerikets Blad og Glåmendalenavis.

Dette høres ut som en vanskelig situasjon å være i for dere alle og jeg skjønner at du blir bekymret. Jeg vil forsøke å nærme meg dette på ulike nivåer. Når barn/unge/voksne legger på seg kan det handle om mange ting. Det kan rett og slett være at man ikke er nok bevisst, sløser med usunn mat og beveger seg altfor lite. På en måte kan man si at man er i en litt ustrukturert periode. Man har ikke oversikt over hvor mange kalorier man faktisk putter i munnen og trenger kanskje derfor å bli regulert på dette.

Media skriver ofte om ytre regulering og mange politiske føringer handler også om det samme. Nemlig øke sukkeravgiften, sørge for mer mosjon i skolen og fortelle om hvor farlig det er å leve usunt. Et annet perspektiv er at dette er mer komplekst enn som så. Når opplysning om sunn mat og ytre regulering ikke fungerer, kan det kanskje da handle om noe annet? Da er det nødvendigvis ikke mangelen på kunnskap dette handler om, men evnen til å kontrollere inntak av mat som hindrer at man ikke får det helt til.

Mat er følelser

Et ordtak er at mat er følelser. Jeg er ikke ekspert på dette temaet, men min erfaring gjennom jobbing med familier som sliter med kommunikasjon er at det kan være en sammenheng her. Det er kanskje her du befinner deg i din bekymring for jenta di? Hun klarer ikke å få det til og hun virker trist. Det kan være at hun virker trist fordi hun legger på seg, eller det kan være at hun spiser fordi hun ikke har det bra, er stressa og lite fornøyd med seg selv. Du og mannen din krangler om dette temaet og det påvirker henne også. 

Frustrasjon i kommunikasjon

Jeg har ikke sjeldent jobbet med foreldre som er uenige om hvordan de skal forstå barnet sitt funksjonsuttrykk som jeg kaller det. For en familie kan dette skape mange og lange diskusjoner og uenigheter som igjen fører til krangling. Bakgrunnen for at diskusjonene blir så intense, er at vi snakker om det kjæreste vi har. I tillegg er vi bekymret og redde og vi prøver å forenkle virkeligheten og finne løsningen på problemet. Hvordan vi er skrudd sammen som mennesker generelt, påvirker også hvordan vi ser på problemet. Det betyr at det ligger ikke latent for alle å se bakenfor alt samt å fokusere på følelser og hvordan det egentlig henger sammen.

Hva ligger bak atferden?

Det å se på jenta deres på denne måten kan være litt skummelt, fordi det kanskje kan føre til at dere må gjøre noen justeringer i familiedynamikken. Som familieterapeut tenker jeg at det er uansett viktig å våge å stille spørsmål som: Er vi nok til stede for henne? Er vi for mye slitne? Klarer vi å se hva hun faktisk trenger av oss akkurat nå? Hvordan har hun det på skolen, blant venner? Hvordan er parforholdet vårt, er det noe vi kan jobbe med der? Dette sier jeg ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men fordi vi som mennesker alltid må forstås utfra den sammenhengen vi er i. For jenta di er sammenhengen familien, skolen og vennekretsen. Alle disse områdene kan vi utforske fordi hun fortjener det. For et barn er det å få spørsmål som ligger bak det vi ser en god ting med tanke på å gi de en følelse av å bli sett.

Fokus på at hun har lagt på seg, øker bare en følelse av at det er noe hun ikke får til eller burde ha fått til. Dessuten ser hun det nok selv. Jeg tenker at vektøkning fortjener å sees i en større sammenheng der vi belyser flere perspektiv og forsøker å unngå å fokusere på ting som kan øke skam og føre til et dårligere selvbilde. Moralisme fører dessverre sjelden til endring, det kan faktisk føre til det motsatte er min erfaring.

En felles tilnærmelse

Jeg vil anbefale deg og mannen din til å ta kontakt med familievernkontoret slik at dere kan se om dere kan nærme dere en mer felles forståelse av hvordan dere skal hjelpe jenta deres. I tillegg ville jeg jobbet med kommunikasjonen og parforholdet deres. Ofte kan det være nyttig å se på hva som ligger bak forskjellige syn på utfordringer for å løse opp i fastlåste kommunikasjonsmønstre. Du skriver at dere krangler og at dere ikke har det bra. Dette fanger hun opp og da er det en lett vei til å føle seg skyldig i at dere sklir fra hverandre.

Det er ikke hun som er problemet, men hvordan dere to sammen forstår problemet. Jeg tenker at det ikke er noen motsetning å gjøre begge deler. Invitere med til å bli med på tur, ha lite søtt og godt i huset i ukedagene og samtidig fokusere på hvordan hun har det.  Jeg er alltid tilhenger av å si til barn hva vi tenker og gjør der vi kan. I denne sammenhengen kan dere si: Mamma og pappa er litt uenige om en del ting, noe du nok merker, jenta vår, men vi skal nå slutte med det. Nå skal jeg og pappa jobbe med å snakke bedre sammen og vi vil begge at du skal ha det bra. Derfor vil vi være veldig opptatt av dette nå. Vi skal hjelpe deg med å ikke ha for mye godteri i huset, men det vi er mest opptatt av er hvordan du har det.

I tillegg til dette kan dere forsøke å gjøre ting sammen uten å prate så mye. Finn gjerne en fast dag i uka der dere alle spiller et spill sammen, ser på en film eller lager god og sunn mat. Gode opplevelser sammen øker tilhørigheten, senker stressnivået og gir generelt en god følelse av å være viktig.

Håper du fikk noen innspill som du kan ta med deg og som kan vekke nysgjerrigheten til å utforske mer av dette sammen med mannen din. Dere er velkomne til å ta kontakt med oss.