"Dattera mi på 17 er i en venninnegjeng hvor jeg som mor føler at de andre jentene får lov til mye mer enn henne. Jeg er ikke spesielt streng, men er ganske restriktiv i forhold til hvor mye alkohol hun får drikke, hvor hun får overnatte etc. I følge min egen datter er jeg den eneste som setter så strenge grenser. Dette tærer på forholdet vårt til tider, men jeg har likevel valgt å stå på mitt. Hvordan kan man gå fram rundt dette for ikke å framstå som 'en bitch'?", spør en rådvill mor.

Svaret er skrevet av Renate Schauerud Lade, miljø- og familieterapeut ved Familievernkontoret Øvre Romerike Glåmdal - Bufetat, Region øst.

Å være forelder i dag kan være svært utfordrende. Jeg kjenner godt igjen problemstillingen og utfordringen din. Idealet for barneoppdragelse har variert historisk. Fra 1800-tallets strenge og disiplinære barneoppdragelse, via 1960-70-tallets frie tøyler, og til dagens dyrking av individuelle verdier.

Dyrking av individuelle verdier

Dyrking av individuelle verdier har kommet som en «kraft» for å gjøre oss som mennesker mer selvstendige. I seg selv er denne kraften veldig bra, men som i alle nye dreininger, vil et nytt fokus kunne stå i fare for å komme i skyggen av noe annet. For eksempel kan vi ikke lenger lene oss til andre familier når det gjelder hva som er rett og galt for vårt barn. Dette er og blir en individuell vurdering der vi som foreldre selv må finne ut hvor våre grenser går. I møte med barna våre blir dette utfordrende fordi vi må begrunne hvorfor våre grenser er som de er. Når venninna får lov, må jo det bety at det må være en grei grense? Men, slik er det altså nødvendigvis ikke.

Forholdet til din datter

Det slår meg når jeg leser spørsmålet ditt at ifølge din datter er du den eneste som setter så strenge grenser. Dette er selvsagt ikke lett å motbevise når du vet at mange får lov til mer enn henne. Det er enten fordi foreldrene har en annen individuell stemme de benytter seg av, eller at de ikke klarer ikke å sette de grensene de egentlig vil sette.

I tillegg skriver du at du merker at stemningen mellom dere to blir dårligere og at det tærer på forholdet deres. På dette punktet er det mange foreldre som ikke klarer å stå i denne situasjonen og kaster grensene sine på båten for å bevare «husfreden». Man kan jo da spørre seg selv hvor lurt det er. Hvor godt vi klarer å stå i slike dilemmaer avhenger av hvem vi er og hvordan vi tåler konflikter. Hvordan vi tåler konflikter avhenger igjen av vår tilknytningshistorie og opplevelser vi har hatt i vårt eget liv. Så dette er ikke enkelt.

Jeg kan trøste deg med at hvordan grensene blir kommunisert er en avgjørende faktor. Klarer du å lene deg tilbake og tåle sinnet og vennlig holde fast i det du har bestemt deg for 30 % av tiden, er du veldig innafor. Mulig datteren din ville vært uenig med meg her, men jeg synes at du opptrer voksent og fast. I tillegg la du sikkert merke til at jeg skrev 30 % av tiden. Det betyr at du har litt å gå på.

Jeg tror at datteren din innerst inne vil forstå deg om dere tar en skikkelig prat om hva du føler rundt situasjonen. Du kan si til henne, at beklager å måtte si det, men hun har fått deg som mor og med dine grenser. Selvsagt kan du se på om det er noen grenser du har som du strengt tatt ikke trenger lenger, men da må du kjenne at det er greit.

Alkohol og tøyde grenser

Når det gjelder alkohol er det faktisk slik at man ikke har lov til å selge eller kjøpe til de under 18 år. Som foreldre vet vi at dette skjer likevel, men vi kan likevel fastholde at det ikke er lov. Vi må også si at det ikke er lov å drikke alkohol før man er 18 år.

Når du setter slike grenser er det veldig bra. Et viktig perspektiv her kan også være at det er trygt med en «teit» forelder, som de kan skylde på når man som ungdom egentlig vil hjem og ikke vil drikke alkohol. Ikke så sjeldent sprenger ungdommer grenser, og slik skal det kanskje være. Like fullt, dersom foreldrene selv flytter på grensene for ungdommen, vil de måtte tøye strikken enda lenger for å kunne sprenge grensene ytterligere. Da er vi i gang med en ond sirkel.

Når det er sagt, hadde det bare vært så mye lettere om vi var mange som var enige i akkurat hvor grensene skulle gå. Da ville vi kunne støttet oss til hverandre som foreldre og forfektet det samme. Dessverre er det ikke slik og vi står der alene med oss selv og våre egne rammer.

Å være en teit foreldre er greit

Som en trøst vil jeg si til deg at jeg tror på «rimelig teite» foreldre som ikke vil akseptere at det er greit å drikke før man er 18 år, og som ønsker faste innetider for sine barn. Til syvende og sist er det slike foreldre ungdommene trenger. Om du får høre at du er en «bitch», så husk på at «bitch» blir man ikke av å fastholde sine grenser. «Bitch» blir man først om man rakker ned på ungdommen og glemmer å behandle de med respekt.

Ikke-respekt betyr nedlatende holdninger og stygge ord. Respekt er at jeg er større, sterkere og klokere enn deg og jeg prøver bare å være god og fastholde det jeg som forelder tror på. Dette språket forstår ungdom, selv om de protesterer. Så fortsett med å holde fast, og prøv å være litt «kul» der det kjennes greit ut for deg.