"Jeg og min eksmann ble skilt for to år siden. Vi har to barn sammen, og nå har jeg fått et barn til med min nye samboer. Barna er hos sin far annenhver helg. Problemet er at de sier at de ikke vil dit. Jeg merker av klærne i kofferten, at de ikke er brukt når de er hos ham. Jeg vil at barna mine skal ha et så godt forhold til sin far som mulig, og framsnakker ham alltid.

'Joda, det blir så gøy hos pappa. Han savner dere sånn!' Men det er jo selvsagt med tungt hjerte jeg sender dem dit når de så åpenbart ikke vil. Jeg vet at han ikke er slem med dem, men de kjeder seg litt der. Han bruker ikke nok tid på å gjøre helgene morsomme, og noen ganger kjører han dem til sine foreldre for å feste. Spørsmålet mitt er derfor: Hvor mye inngripen skal jeg foreta meg? Jeg er redd for at han og jeg får et dårlig forhold hvis jeg kritiserer ham. Hva kan jeg kreve av ham?", fra en bekymret mor.

Svaret er skrevet av Birgith Røe, familieterapeut ved Familievernkontoret Øvre Romerike Glåmdal - Bufetat, Region øst.

Dette er en problemstilling vi ved Familievernkontorene ofte hører om. Det går begge veier, at barna ikke vil til enten mor eller far under samvær. Ingen er slemme eller tar dårlig vare på barna når det gjelder fysiske behov eller sikkerhet, men barna vil ikke dra.

Da kan en god start være en familiesamtale ved kommunens familievernkontor. I en familiesamtale er det vår oppgave som familieterapeuter å skape trygge og gode rammer rundt en slik samtale, slik at alle føler seg ivaretatt. 

Å be far om en samtale

Ofte er det vanskelig å få med seg den andre forelderen til samtale om man tidligere har følt seg kritisert eller utilstrekkelig. Kanskje er det vanskelig å få med barna til samtale.

I ditt tilfelle, om far sier ja til å være med, så er ikke hensikten å kritisere eller fortelle ham hvordan han skal være far. For å snu litt på spørsmålet, kan du for eksempel spørre far om han vil være med til en samtale fordi du selv av og til er usikker på hvordan best snakke med barna om vanskelige ting, og av den grunn ønsker å søke råd for å hjelpe dere som foreldre. Kall det gjerne en mulighet for å kvalitetssikre at dere fortsatt er på rett spor når det gjelder samarbeidet rundt barna.

Om du i første omgang ikke får med deg far til en slik samtale, ta en telefon til familievernkontoret og forklar hensikten med at du ønsker å bestille en time. Du vil trolig få en oppfordring om å få den andre forelderen med til samtalen, men om du har forsøkt dette uten hell vil du også få mulighet til en samtale alene, for å få med deg noen råd ut fra din situasjon. 

Et felles mål i foreldresamarbeidet

Felles mål for dere begge i foreldresamarbeidet må være at barna skal kunne trives best mulig hos begge to når de er sammen med dere. Siden de er mest hos deg, vil terapeuten kanskje forsøke å snakke med deg om hva du synes er utfordrende med barna når du har dem. Er det er noenlunde god tone mellom foreldrene, er det mange muligheter til å ufarliggjøre at vi som foreldre ikke er eksperter på verken egne eller andres barn, samt at det ikke er mulig for noen å være perfekte mammaer eller pappaer hele tiden. 

Du nevner at de kanskje kjeder seg hos pappa. Ja, det kan jo hende at de gjør av og til hos deg også. Hva gjør du da? Hva er de opptatt av for tiden? Hva kan barna eller du gi pappa hint om å finne på neste gang de kommer på besøk til ham? Er det noe du kunne legge til rette for, bare for å komme i gang med noe annet, som kunne gi både barna og far noen gode erfaringer? I en samtale med familieterapeut kan dere snakke om hva som gir god mestringsfølelse hos hvert av barna, og hos dere. 

Nå vet jeg ikke hvordan ting var for to år siden da dere fortsatt bodde sammen - hvem som pleide å gjøre hva med barna, og hvor stor overgangen ble i forbindelse med bruddet, både for barna og dere. Hvis det er slik at det er andre i fars hjem nå, som han må dele oppmerksomheten sin med når barna kommer, så vil det også selvfølgelig ha en påvirkning på hvordan barna trives når de er der.

Etter hvert under familiesamtalene blir det viktig at vi tør å sette fokus på det som er vanskelig å snakke om. Hva er det som gjør at barna ikke vil? Er det noe far kanskje kan gjøre litt annerledes? Hvem kan han spille på, og hvordan kan vi snakke med barna om det. Hvordan kan vi få barna til å selv si noe om det?

Nå ble ikke alder på barna nevnt, men uansett vil det handle om å skape så trygge og gode muligheter som mulig for barna, slik at de på sitt vis kan få vist og sagt noe om hvordan de føler det til begge foreldre. Dette blir ofte lettere for barn etter at de har vært sammen med begge foreldre hos oss, og vi har kunnet sette ord på det som er vanskelig for dem, i trygge rammer sammen med foreldrene.

Barnas oppfatning av foreldrenes kommunikasjon

For barn å høre mamma si til pappa at hun forstår at noe kan være vanskelig uten at det blir dårlig stemning, eller at pappa kan le av at han ikke klarer å lage så god taco som mamma kan virke veldig trygt og godt. 

Barn blir som oftest også glade for at foreldrene spør og engasjerer seg i den andre. Du kan for eksempel spørre barna dine litt nærmere om hva de skulle ønske at pappa gjorde når de er på besøk. Er det for eksempel stor forskjell i hvordan klemmer deles ut når de skal legge seg? Hva spiser de når de er hos pappa? Hvordan er det å våkne der? Hvordan ser en lørdag ut når de er der, og hva hadde vært en superlørdag om barna fikk bestemme? Videre, er det greit for dere at jeg hører litt med pappa om hvordan dere tenker? Kanskje han blir glad for noen tips?

Viktigheten av å gripe inn

Jeg forstår veldig godt at du kan føle på at situasjonen fort kan bikke over til at far føler seg kritisert, slik at forholdet mellom dere blir dårlig. Dette er noe av terapeutens oppgave å sørge for at ikke skjer om dere kommer sammen til en samtale. Vi vil fokusere på hva dere som foreldre kan tilføre barna, både hver for dere og sammen.

Jeg tenker at det kan være en god ting å gripe inn, slik du uttrykker det for å hjelpe både barna og dere selv som foreldre til at alle skal ha det greit i forbindelse med samværene. Får dere samværene og rollen som foreldre selv om dere nå ikke bor sammen lenger til å fungere, så vil alle tjene på dette i framtida.

Forskningen viser gjentatte ganger at barn profitterer på å ha to foreldre som fungerer med tanke på gode kommunikasjonsevner, selv om de bor hver for seg. Det er når det blir for barna blir utrygt å snakke om den forelderen at et negativt symptombilde eventuelt viser seg i barnas uttrykk.