Statistisk sett er svaret ja, men det er selvsagt grep du kan ta for å begrense omfanget.

Av Torgeir Finsås, klinisk sosionom, Harstad og Narvik Familievernkontor - Bufetat, Region nord. Artikkelen har stått på trykk i Fremover.

Vi ser flere problemer hos barn og ungdom som kommer fra familier som har gått i oppløsning. De er overrepresentert på de fleste statistikker, fra psykiske vansker til dårlige skoleprestasjoner. Det er også større sannsynlighet for at de som voksne selv kommer til å oppleve samlivsbrudd. Så, ja, tilsynelatende er samlivsbrudd skadelig.

Sunn fornuft

Vanlig sunn fornuft forteller oss at situasjonen rundt et brudd mellom foreldrene i mange tilfeller kan være utfordrende for barna. Så når vi holder dette sammen med forskningen, kan vi vel se at det er viktig å fokusere på å støtte barna i en vanskelig tid? Stopper vi opp litt ved dette, er det likevel ikke sikkert at det er selve bruddet som er den viktigste årsaken til vanskelighetene. Hva går forut for et brudd? Det er i nesten alle tilfeller en form for konflikt. Hvordan preger foreldrekonflikt barna?

Konflikter er skadelige

Det er klar sammenheng mellom foreldrekonflikt og en rekke typer tilpasningsproblem hos barn og unge. Sammenhengen synes tydeligere jo mer konflikten kommer åpent til uttrykk, og ikke overraskende, tydeligst der barna hadde vært vitne til vold mellom foreldre. En studie viser at 8 – 11 åringer fra hjem med høyt konfliktnivå, reagerte med forhøyet hjerteaktivitet da de ble utsatt for at noen voksne lot som de kranglet. Barn som opplever foreldrekonflikt sover dårligere, og har dårligere helse enn andre barn.

Det finnes riktignok mange former for konflikter. Hyppighet og langvarighet kan variere. Det kan være ulik intensitet, innhold og ikke minst varierer det om konfliktene løses eller ikke. Virkningene på barna varierer med hvordan konfliktene arter seg. I tillegg kan konflikter oppstå i ulike sammenhenger: i et parforhold, i en bruddsituasjon eller etter at foreldrene har skilt lag.

Er det farlig?

Alle forhold mellom mennesker vil inneholde en grad av konflikt. Det å leve sammen vil jo innebære noen brytninger, og et konfliktløst samliv er helt urealistisk. Det er best for barn å slippe å utsettes for intense, langvarige og åpne konflikter. Kortvarige, ryddige og kontrollerte konflikter som finner sin løsning, er derimot en naturlig del av familielivet. Det er ikke så mye å bekymre seg for. En konflikt som oppstår spontant og utfra en følelse, men som senere forklares og ryddes opp i, gjerne med et unnskyld, er også helt naturlig og ingenting å være redd for.

Motstandsdyktige barn

Alle barn som opplever at konflikt og krangling preger hjemmet, tar ikke skade av det. Selv blant barna som opplever voldelige konflikter, ser vi at noen klarer seg godt, og har en motstandsdyktighet i seg. Vi vet en del om beskyttende faktorer både i barnet, familien og miljøet rundt. I denne artikkelen får vi la mye av det ligge. Vi nøyer oss med å påpeke at foreldre kan hjelpe barn ved å gi dem trygghet, beskyttelse og mulighet til å snakke om sine opplevelser. Det kan besteforeldre gjøre også, og uten å ta stilling for eller imot noen av foreldrene. Besteforeldre skal være nøytrale og støttende ut fra barnets perspektiv. Besteforeldre burde faktisk tenke mer på hvordan barnebarna har det, enn på sine egne barn i en bruddsituasjon.

Er ikke dette egentlig gode nyheter? Det betyr at vi kan gjøre noe med hvordan vi løser konflikter, og hvordan vi forholder oss til barna våre. Om løsningen skulle være samlivsbrudd, kan vi også gjøre noe med hvordan vi forholder oss til hverandre etter bruddet, eller hvordan vi støtter de som er involvert i bruddet. Sørg for å dempe konflikter der det er mulig. For par som går fra hverandre er det kanskje lurt å være konfliktsky, selv om mange oppfatter det som et skjellsord.

Hva trenger barna?

Barn trenger foreldre som klarer å løse eller dempe konfliktene sine. Da blir foreldrene gode rollemodeller og selve konflikten blir heller ikke så belastende. Foreldrene må ikke bli så oppslukt av seg selv og den andre at de glemmer å være voksne som har fokus på barns behov.

Det er også av stor betydning for foreldre å mestre egne følelser. Det er vanskelig for barna om de voksnes følelser kommer til uttrykk gjennom skremmende sinne og vold. Å mestre eller regulere følelser betyr at du kjenner at du er sint eller lei deg, men at du ikke reagerer med å såre, kjefte, skremme andre for «å ta igjen». Dette gjelder selvfølgelig direkte imot barna, men for barn kan det være like vanskelig å se foreldrene gjøre dette mot hverandre.

Trenger du hjelp til å kontrollere og mestre sinne? Da har vi skrevet innlegg i denne spalten tidligere som kan peke på muligheter.  Ta gjerne kontakt med noen fagpersoner som kan formidle hjelp. Familievernkontoret har som hovedmål å hjelpe foreldre til å skape et godt oppvekstmiljø for barn. Mange har også et godt nettverk, slik at åpenhet kan utløse ressurser. Det står også respekt av foreldre som søker hjelp hos barnevern, krisesenter, helsesøster, kommunepsykolog eller fastlege.

Noen ganger er det å være sensitiv for hvordan du samarbeider om barnet ditt og hva slags stemning du skaper, det eneste som skal til. Hva er å være sensitiv? Det er å justere seg inn på «barnets kanal», tenke litt med barnet ditt sitt hode. Hvordan oppleves det som skjer fra barnets synsvinkel.

Vil du vite mer? 

Folkehelseinstituttet har utgitt to rapporter. De heter: «Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikter – en kunnskapsoversikt» og «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge» Her kan du som vil fordype deg i dette temaet lese mer.