På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomfører Oslo Economics, Agenda Kaupang og Fürst og Høverstad en følgeevaluering av fem tiltak som inngår i kompetansestrategien «Mer kunnskap – bedre barnevern. Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018 – 2024». Følgende fem tiltak inngår i evalueringen: kommunale læringsnettverk, dialogmøter for den enkelte tjeneste (med kommuneledelse, barnevernledelse og fylkesmann), veiledningsteam (et to-årig veiledningstilbud til utvalgte tjenester), nye videreutdanninger i barnevern, og tjenestestøtteprogrammet (et opplæringsprogram for kommunale barneverntjenester). Kompetansestrategien angir retningen for ønsket kvalitets- og kompetanseutvikling i kommunalt barnevern. Strategien har følgende to hovedmål: Tidligere og bedre hjelp til barn i barnevernet og God kvalitet over hele landet. Kompetansestrategien skal føre til en felles faglig plattform for barnevernet, mer enhetlig praksis i kommunene og et bedre samarbeid mellom kommuner for å få sterkere fagmiljøer og mindre sårbarhet i små barneverntjenester. Denne rapporten er første delrapport i følgeevalueringen, og presenterer en statusmåling fra oktober 2019. En tidligere utgave av rapporten ble overlevert Bufdir i juni 2019, kun med statusmålinger for tiltakene læringsnettverk og dialogmøter. Rapporten er oppdatert i oktober 2019 med statusmålinger også for tiltakene veiledningsteam, videreutdanninger og tjenestestøtteprogrammet, samt oppdatert vurdering av status for kompetansestrategien som helhet. Med bakgrunn i utfordringene som kommunalt barnevern står overfor, fremstår en storstilt satsing på kompetanse i barnevernet som riktig og nødvendig. En samlet satsing ser ut til å gi gjennomføringskraft i kommunene og tiltakene virker også å treffe de målene og behovene de er ment å treffe. Til tross for haltende oppstart for enkelte tiltak har implementeringen samlet sett i hovedsak vært vellykket. Involvering av fylkesmenn og kompetansesentre fremstår som gode grep, og det er som oftest tatt høyde for barneverntjenestenes utfordringsbilde i implementeringen av tiltakene. Tiltakene ser ut til å øke kompetanse på ledelse og barnevernfaglig arbeid og bidrar til utvikling av bedre arbeidsformer i kommunene. Samtidig svarer ikke tiltakene ut de store, strukturelle utfordringene i kommunalt barnevern - med mange små tjenester og generelt høy turnover - som gir opphav til kompetansemangler. På grunn av høy turnover i tjenestene fremstår det som mest sannsynlig at den tilførte kompetansen vil forsvinne relativt fort og at tiltakene dermed er lite bærekraftige. Tiltakene kan imidlertid tenkes å bidra indirekte til redusert turnover ved å gi grunnlag for en bedre arbeidshverdag i tjenestene. Redusert turnover vil trolig være avgjørende for at tjenestene skal oppnå effekter av satsingen på noe lengre sikt. Vi tror også det er avgjørende for tiltakenes bærekraft at det aktiveres mer overordnede systemer for å følge opp konkrete effekter i tjenestene etter at tiltakene trekkes ut, særlig i tjenestene med de største utfordringene, slik at den tilførte kompetansen innarbeides i form av endrede arbeidsformer og således «setter seg» i tjenesten uavhengig av den enkelte medarbeider. Vi ser for oss at både fylkesmennene og kompetansemiljøene kan spille i en viktig rolle i dette arbeidet.

135 s., utgitt av Oslo Economics i 2019.