Bramness, Jørgen G. og Westby, Lena Catherine Lossius | Hjellvik, Vidar | Fauske, Halvor | Lien, Lars

Denne undersøkelsen er gjennomført av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) ved Sykehuset Innlandet, Hamar i samarbeid med Høgskolen i Innlandet Lillehammer fra 2017 til 2018 på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR). Hovedintensjonen var å undersøke barn og ungdommer i barneverninstitusjoner sin bruk av medisiner (registerstudie) og hvordan institusjonene håndterer dette (spørreundersøkelsen). Studien koblet sammen en oversikt fra BUFDIR over barn og ungdom som var plassert på institusjon i en kortere eller lengre periode i 2016 (antallet var 2548 barn og unge) og data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret). Målet med sammenkoblingen og undersøkelsen var å få informasjon om institusjonsplasserte barn og ungdommers bruk av reseptbelagte legemidler. Hovedfunnene i studien er: Det var vanligst for barn og unge plassert i barneverninstitusjon å få skrevet ut legemidler til behandling av psykiske lidelser som angst, depresjon og ADHD. De som fikk forskrevet mest legemidler, hadde ett eller flere av følgende kjennetegn: de var blant de eldste ungdommene, var oftere jenter, var fra region sør, hadde atferdsforstyrrelse eller rusproblematikk som grunnlag for plassering i institusjon og/eller var institusjonsplassert hos en privat kommersiell aktør. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon bruker mer legemidler enn andre barn og unge mot psykisk sykdom, og da spesielt antipsykotika, SSRI antidepressiver, sentralstimulerende midler og ikke-vanedannende sovemidler. Ofte er flere slike midler brukt av samme barn. Dette tyder på at institusjonsplasserte barn og unge oftere sliter med psykisk sykdom som ADHD, angst, depresjon og søvnvansker. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon bruker mer legemidler enn andre barn og unge til behandling av sykdommer i mage-tarm-kanalen og da spesielt syrehemmere og kvalmestillende. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon bruker mindre legemidler enn andre barn og unge mot hudsykdommer, mindre legemidler mot infeksjoner (bl.a. antibiotika) og mindre legemidler mot sykdommer som astma og andre pusteproblemer enn andre barn og ungdom i samme alder. Dette kan tyde på at de får mindre oppmerksomhet omkring somatisk sykdom enn andre barn og unge. Denne skjevheten er større for de minste barna. Dette kan tyde på underbehandling av somatisk sykdom i denne gruppen. Det er noe, men ikke spesielt høyt, forbruk av vanedannende legemidler. Det er ingen bruk av sterke smertestillende opioider. Barn og unge med rusmiddelproblemer som plasseringsgrunn har noe høyere forbruk av legemidler, men grunnet små grupper er det vanskelig å peke på enkeltlegemidler som denne gruppen bruker mer av. Norske barneverninstitusjoner har i hovedsak opprettet prosedyrer eller rutiner på de fleste områder knyttet til medisinhåndtering. På noen områder er det noe variasjon mht. hvordan institusjonen i praksis håndterer prosedyrene. Noen av disse praksisene kan innebære en risiko for uønskede hendelser, og enkelte av praksisene er kanskje i konflikt med Rettighetsforskriften. Variasjonene når det gjelder hvordan prosedyrene håndteres i praksis, synes ikke å være knyttet om leverandøren er en statlig, ideell organisasjon eller privat kommersiell aktør. Variasjonene er heller knyttet til fordeling av ansvarsområder og ansattes funksjoner i institusjonen. Omlag 4 av 5 oppgir at institusjonen har en helseansvarlig. Bare 3 % har ikke oppnevnt helseansvarlig. Institusjonene opererer med flere begreper og funksjoner knyttet til helse- og medisinoppfølging. Mens «helseansvarlig» er det offentlig brukte begrepet, brukes også begrepene «medisinansvarlig», «vernepleier» og «miljøterapeut med særskilt ansvar». Institusjonene varierer med hensyn til om det er opprettet kontakt med fastlege for ungdommene ved inntak, og det er ulik forståelse av hvem som har ansvaret for å opprette en slik kontakt. 70 % svarer at det opprettes fastlegeavtale ved inntak av ungdommen, mens 17 % oppgir at slik avtale ikke opprettes. Mange av institusjonene mangler rutiner for samarbeid med ungdommens fastlege under tiden ved institusjonen. Institusjonens fysiske medisinhåndtering varierer. Det samme gjør hvem eller hvilken funksjon som har ansvaret for medisinhåndteringen. Dette gjelder både ved inntak, under plasseringen, og ved utskriving. Bare halvparten av institusjonene gir nyansatte opplæring i medisinhåndtering. Samtidig bekrefter 60 % at alle ansatte har tilgang til medisinene som oppbevares ved institusjonen. Ansvaret for utdeling av medisin fra dosett til ungdom er i høy grad lagt til det personalet som er på vakt, uavhengig av profesjonstilknytning. Bare 1 av 4 institusjoner rapporterer å ha egne prosedyrer eller rutiner for spesiell oppfølging av ungdom med rusproblemer som bruker medisiner. Det er liten variasjon mellom de ulike aktørene på dette punktet.

102 s., utgitt av ROP i 2018.