Ellingsen, Ingunn T. og Slettebø, Tor | Studsrød, Ingunn | Farstad, Gunhild R. | Herland, Mari D.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og retter søkelyset på gruppetilbud for foreldre som har barn i fosterhjem eller på institusjon i regi av barnevernet. Oppdraget gikk ut på å kartlegge gruppetilbud til målgruppen og innhente erfaringer med gruppetilbud fra gruppeledere og foreldre som har deltatt. Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Universitetet i Stavanger (UIS) og VID vitenskapelige høgskole (VID), med prosjektledelse fra UIS. I rapporten redegjøres for funn fra både kartleggings-arbeidet og kvalitative intervju med ledere av ulike gruppetilbud i Norge, samt fokusgruppeintervju med foreldre som har deltatt i gruppene. I kartleggingen har vi vært i kontakt med landets familievern¬¬¬kontor, samt en rekke barneverntjenester og interesseorganisasjoner. I tillegg ble det gjennomført en begrenset survey som ble sendt ut til 77 barnevernsledere. Samlet sett har vi innhentet erfaringer fra 21 arrangører av gruppetilbud rettet mot målgruppen, og gjennomført seks fokusgruppeintervjuer med foreldre som har deltakererfaringer fra gruppetilbud. Funnene viser at det i dag finnes gruppetilbud i 10 fylker, hvor familievernet har tilbud i til sammen syv fylker. Andre aktører er barneverntjenesten, samt ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Tilbudene er organisert ulikt, fra å være løse og ustrukturerte hvor det å treffe andre i samme situasjon er det viktigste målsettingen, til mer strukturerte opplegg hvor en følger bestemte program utviklet med konkrete formål, for eksempel Parent Resource for Information, Development and Education (PRIDE); International Child Development Program, ICDP og Emosjonsfokusert terapi (EFT). Kartleggingen viser at gruppetilbud er viktig for foreldre som har barn i plasseringstiltak. Å møte andre i samme situasjon er særskilt viktig da mange føler seg stigmatisert som følge av omsorgsovertakelsen. Evaluering tyder også på at de mest strukturerte tilbudene fremstår som mest målrettet når det gjelder å hjelpe foreldrene til å utvikle strategier med tanke på samvær og relasjonen til barna, og når det gjelder å bedre kommunikasjonen og samarbeidet med fosterforeldre og saksbehandlere i barnevernet. Erfaringene viser at det er ulike utfordringer knyttet til det å drive gruppetilbud, ikke minst når det gjelder å rekruttere foreldre til tilbudene. Noen tilbud har i liten grad vanskeligheter med å rekruttere foreldre, noe som blant annet skyldes lokale brobyggere som hjelper foreldrene til å få kontakt med gruppetilbudene. God rekruttering synes også å ha samsvar med lokalisering av tilbud i nærheten av der foreldrene bor. Lang reisevei og utgifter til transport synes også å skape problemer for foreldrenes deltakelse i gruppetilbudene. Foreldrene vi har vært i kontakt med trekker frem betydningen av personlig engasjement blant de som driver gruppe¬tilbudene. Enkeltpersoners engasjement bidrar også til at tilbudene er personavhengige og derfor sårbare ved at ansatte kan gå over i andre stillinger eller går av med pensjon. Flere har pekt på betydningen av at tilbudene må være godt forankret i de respektive organisasjonene. Studien viser at intensjonen om et nasjonalt likeverdig tilbud til målgruppen ikke er innfridd slik situasjonen er i dag. Det er et behov for å utvikle et minimum av gruppetilbud over hele landet, og det bør være gruppe¬tilbud rettet mot foreldreveiledning og sosial støtte. Det er også et behov for å styrke samarbeidet mellom familievernet og andre tjenester som barnevernet, helsestasjon, frivillige organisasjoner mv for å kunne gi foreldre et tilbud som kan forebygge problemutvikling i familiene. Gruppetilbudene bør dessuten forankres bedre i de respektive tjenestene slik at de i mindre grad fremstår som personavhengige, og foreldrene må kunne tilbys støtteordninger som kan gjøre det lettere å delta i gruppene.

90 s., utgitt av Universitetet i Stavanger i 2018.