• Silsand oversiktsbilde
    Silsand oversiktsbilde
  • Kjøkkenet på Silsand
    Kjøkkenet på Silsand
  • Fellesareal
    Fellesareal
  • Fellesareal
    Fellesareal
  • Soverom
    Soverom
  • Soverom
    Soverom
  • Bad på Silsand ungdomssenter
    Bad på Silsand ungdomssenter
  • TV-stua
    TV-stua
Dette har vi hos oss
  • Avtale med treningsstudio
  • Ballbinge
  • Bibliotek
  • Båt
  • Delt bad
  • Eget rom
  • Egne leiligheter med soverom stue og bad
  • Felles TV-rom
  • Fiskeutstyr
  • Friluftsutstyr
  • Hjemmekinoanlegg
  • Hobbyrom
  • Kano/båt/kajakk
  • Musikkinstrumenter
  • Playstation
  • Slalåmbakke
  • Sykkelbane
  • Treningshybel
  • Trådløst nettverk
  • Trampoline
  • Uthus med mye vinter -og sommerutstyr
  • Verksted
  • Årskort i skianlegg
Nærområdet

Nærområdet

Silsand

Silsand er et tettsted i Senja kommune i Troms. Tettstedet har 1 583  innbyggere per 1. januar 2018, og ligger like ved byen Finnsnes. Silsand har hatt en jevn befolkningsvekst siden Gisundbrua ble åpnet i 1972, og opplever fortsatt vekst. Silsand er i dag det største tettstedet på Senja og kan, grunnet sin nærhet til Finnsnes sentrum, gjerne regnes både som drabantby og som en del av byen.

Idrett

For de som ønsker å trene/drive idrett er det mange muligheter for både lagidretter og individuelt. Det finnes flere tilbud for ulike aldersgrupper; slalåm, treningsstudio, bowling, polarbadet, go-cart, ulike turer, ut i båt og annet i nærområdet.

Lenvik kommune har et allsidig idrettsmiljø med blant annet flere idrettshaller, alpinbakke og lysløyper, samt et aktivt kulturliv.

Kultur

På Finnsnes finnes en rekke kulturtilbud som kino, konserter og lignende. Med de tilbud som finnes i kommunen, og ungdomssenterets nærhet Finnsnes, vil de fleste finne en aktivitet de trives med.

Friluftsliv

I Silsand er friluftsmulighetene mange, både sommer som vinter. Vi organiserer noen aktiviteter som overnattingsturer i lavvo eller hytte, vannsport, fiske og turer med egen båt.

Vi som jobber her

Vi som jobber her

40 voksne. Det arbeider rundt 40 personer på senteret. De jobber i turnus, og det er noen på jobb 24 timer i døgnet. De ansatte har ulik utdannelse, kompetanse og erfaring.

Vi har en overvekt av barnevernspedagoger, men også sosionomer, vernepleiere og pedagoger. Flere har veiledningskompetanse og relevante videreutdanninger innenfor miljøterapi, psykisk helsearbeid og familieterapi. Vi har en rekke miljøterapeuter med videreutdanning innen KAT (Kognitiv Atferdsterapi), og er sertifisert til å bruke de overnevnte verktøyene.

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Silsand ungdomssenter jobber etter Omsorgs- og endringsmodellen (OEM). Modellen er utviklet for å ivareta barn og unge med store omsorgsbehov og alvorlige sammensatte problemer. I denne modellen fokuseres det på systematisk samarbeid med ungdommen, familie og nettverk for å skape et liv som verd å leve.

OEM bygger på Dialektisk atferdsterapi (Dialectical behavior therapy, DBT) som er en empirisk validert behandlingsmetode for en rekke typer alvorlige psykiske lidelser der emosjonsreguleringsproblematikk står sentralt. Kjernen i OEM står på to likevektige pilarer som innebærer: å gi trygghet, varm omsorg og tilbakemeldinger om at ungdommene er gode nok i seg selv, parallelt med å bidra til at de utvikler ferdigheter som kan skape positive endringer i deres liv.

OEM brosjyre til ungdom

OEM brosjyre til samarbeidspartnere

Hovedmålene med OEM

  • Skape et liv verd å leve
  • Reduksjon av selvmordsforsøk og selvskading
  • Reduksjon av problematisk atferd som vold og trusler om vold
  • Reduksjon av rømming
  • Reduksjon av handlinger som kan redusere livskvalitet, for eksempel tilfeldig seksuell kontakt, skolefravær, sosial isolasjon og/eller overdreven bruk av sosiale media
  • Øke selvkontroll og ferdigheter til å løse problemer
  • Større deltakelse i skole og arbeid
  • Hindre utilsiktede flyttinger
  • At flere ungdommer kan flytte til mindre inngripende tiltak

OEM tar høyde for at ungdommene på institusjon ikke er ensartet. De har ulike behov og ulike utfordringer av forskjellige alvorlighetsgrader. På grunn av et bredere spekter av utfordringer varierer også hvilke familie- nettverksbånd de har og hvor ungdommene skal etter institusjonsoppholdet. 

Det vil derfor variere i hvilken grad modellens hovedmål er relevante for den enkeltes situasjon. Det vi ønsker å gi ungdommene i løpet av oppholdet på institusjon, er ferdigheter til å bygge og vedlikeholde nettverk og sosiale relasjoner, regulere sine tanker og følelser i tillegg til å styrke deres selvfølelse, slik at de kan ta gode valg for seg selv.

Det overordnede målet med OEM er i alle tilfeller å skape et liv verdt å leve for den enkelte ungdom.  I dette ligger det at det ikke er nok å slutte med handlinger som er skadelige eller problematiske. Den enkelte må også oppleve mestring, se mening og erfare at nye ferdigheter er mer effektive for å løse utfordringer.

Hva tenker vi i OEM?

All atferd (hendelser, tanker og følelser) har en årsak, selv om vi ikke vet hva disse årsakene er.

OEM har en biososial teoretisk grunnlag i forståelse av hvordan psykisk og sosiale vansker oppstår. Psykiske og sosiale vansker, og spesielt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, forstås som «en forstyrrelse i emosjonsreguleringssystemet». I OEM forstår vi denne svikten i reguleringssystemet som både biologisk og sosialt betinget.

Vi tenker at vi alle til enhver tid er et resultat av et samspill mellom vårt sosiale miljø og våre biologiske egenskaper. I tillegg er OEM tydelig på at en persons og miljøets egenskaper endres over tid som en konsekvens av den gjensidige påvirkning og at det er prosess som egentlig aldri slutter.

OEM har som premiss at psykiske og sosiale vansker utvikles fordi barnet har medfødte biologiske sårbarheter som blir møtt på uhensiktsmessige måter. OEM tar utgangspunkt i at vi alle er født med ulike grader av følelsesmessige sårbarheter som gir oss ulike grunnlag for å oppleve verden. Omsorg og læring vi får i vårt sosiale miljø, spesielt i de første leveårene, spiller en stor rolle på hvor godt vi klarer å forstå våre egne emosjonelle responser og hvordan vi klarer å håndtere og regulere dem.

Når barnets følelsesmessige sårbarheter gjentatte ganger ikke bli validert og blir heller møtt med avvisning eller straff, kan det medføre problemer med å regulere flere aspekter av de emosjonelle responsene. Barn som vokser opp i et invaliderende miljø uten veiledning og hjelp til å forstå og regulere sine emosjoner på en adekvat måte, kan utvikle vansker på en rekke områder og er i store fare for utvikling av både psykiske og sosiale vansker.

Omsorgs- og endringsmodellen innebærer

Som nevnt bygger omsorgs- og endringsmodellen på DBT. DBT er opprinnelige utviklet til bruk i en poliklinisk, allmennpsykiatrisk behandling for å kunne tilby en effektiv behandlingsform for personer med kronisk suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. DBT har senere blitt tilpasset og utvidet til å kunne benyttes på flere målgrupper. Effektstudier som er gjennomført på tilpasninger viser at DBT er effektiv behandlingsform for en rekke lidelser også utover emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse slik som rusavhengighet, spiseforstyrrelse og depresjon. DBT som en behandlingsform har også vist en signifikant reduksjon av selvskading, selvmordsatferd, frafall fra terapi og behov for innleggelser på akuttavdeling og legevaktbesøk.

I omsorgs- og endringsmodellen er det gjort flere tilpasninger fra standard DBT til institusjonsbruk. Tilpasninger har vært nødvendig for å kunne drifte OEM innenfor de faglige, kulturelle og etiske prinsippene som ligger til grunn for drift av barneverninstitusjoner, herunder rettighetsforskriften. Gjennom denne modellen tilbyr vi god omsorg og virkningsfullt endringsarbeid med høy grad av brukermedvirkning. 

Modellen følger faser som er gjenkjennelige fra standardisert forløp som består av

  • Innflytting og kartlegging
  • Utviklings- og endringsarbeid
  • Familieintegrert overføring fra institusjon
  • Brukermedvirkning, evaluering og progresjonsmåling skjer gjennomgående under hele institusjonsoppholdet.

I OEM fokuseres det på hvordan man finner gode løsningsstrategier for uhensiktsmessig atferd som ungdom tidligere har brukt som strategier for å løse problemer. Følelsesstyrte handlinger kan medføre at vondt blir til verre. Gjennom å identifisere og gjenkjenne følelser, og hvordan de styrer oss, kan vi endre vår måte å håndtere vanskelige situasjoner i fremtiden. I OEM jobber vi målrettet sammen med ungdommen for å finne gode alternative løsninger (ferdigheter) til å håndtere ulike livssituasjoner.

OEM består følgende kjernekomponenter

Ferdighetsgrupper

Ferdighetene i OEM er allmenngyldige, men den enkelte ungdommen kan ha behov for å trene ekstra på noen av dem. Ferdighetstreningen skal gi ungdommen verktøy i hvordan endre egen atferd, følelser og tanker som er sammenkoplet til problemer i livet og som kan være opphav til lidelse og uro. Undervisning og opplæring i ferdigheter skjer i hovedsak i ferdighetsgruppen to timer hver uke, mens utprøving og bruken av dem blant annet skjer i institusjonsmiljøet. Ungdommene blir introdusert for er én ny DBT ferdighet hver uke. I tillegg til å få ferdigheten forklart, øves det på ferdigheten f.eks. ved hjelp av rollespill eller gruppearbeid sammen med ferdighetstrener. Ferdighetene er delt inn fem ulike moduler:

Mindfulness/bevisst nærvær handler om å være til stede her og nå og legge merke til det som skjer i og rundt deg. Først da kan du ta gode valg.

Å holde ut lærer deg å håndtere stressa sitasjoner og «kriser». Ingen kan gå gjennom livet uten å oppleve ubehag. Ikke gjør ting verre enn det de er.

I følelsesregulering lærer ungdom hvordan de skal gjenkjenne og sette ord på følelsene sine, samt se hvordan følelser kan styre handlinger.

Mellommenneskelige relasjoner handler om hvordan vi får og beholder venner. Det handler også om hvordan vi kan få det som vi vil ved å spørre på en god måte, men også å si nei til ting vi ikke ønsker å være med på.

Å finne mellomtingen lærer vi at flere kan ha rett på samme tid. Det er ikke alltid "sånn, eller sånn" - det er flere måter å løse problemer på.

Ferdighetstreningen blir fulgt opp i ferdighetsgrupper, institusjonsmiljøet og gjennom individuelle samtaler.

Individuelle samtaler

Minimum 1 time uke møtes ungdommen og terapeut til en strukturert samtale med fokus på å generalisere ferdigheter og øke ungdommens evne til å handtere vanskelige situasjoner mer effektivt. I individuelle samtaler går ungdommen og terapeuten gjennom uke som har gått, og lager planer for de kommende dagene slik at ungdommen skal komme nærmere sine mål. For å huske detaljer om hvordan uken har vært brukes det dagbokkort.

I individuelle samtale gjennomføres også atferdskjedeanalyse (AKA) sammen med ungdommen på konkrete hendelser som anses som problematisk. Det bidra til en felles forståelse for hvordan vår atferd påvirkes av våre tanker, følelser og omgivelser. Gjennom analyse av en aktuell hendelse kan ungdommen og terapeuten sammen identifisere sårbarheter, hva som trigger og forstå hvorfor vi handler som vi gjør.

Videre ser ungdommen og terapeuten på ulike løsninger og alternative handlemåter som kunne vært brukt og skal brukes i fremtiden. De øver sammen på ferdighetene ungdommen har behov for.

Institusjonsmiljøet

Ungdom og familier må lære seg og øve på nye måter å gjøre ting på i ulike situasjoner (hjemme, skole arbeid, venner).

Det er krevende for alle mennesker å endre hvordan de reagerer i ulike situasjoner. I likhet med alt annet trenger vi å øve hvis vi skal bli gode til noe. For å lykkes med endringer må vi ofte finne motivasjon i både oss selv og i omgivelsen rundt oss. Institusjonen legger til rette for å være et trygt sted å lære og å øve for ungdommene.

På institusjonen vil terapeutene gjøre det de kan for å hjelpe hver enkelt ungdom til å bli dyktige i å bruke ferdighetene på en effektiv måte slik de oppnå egne mål.  Ungdommene vil derfor få oppmuntring og veiledning i hvordan ferdighetene skal brukes i et positivt og ikke dømmende miljø. Vi er derfor opptatt av å se og forsterke selv de minste stegene ungdommen gjør opp mot egne mål. På institusjon vil ungdommen bli heiet på og få tydelige tilbakemeldinger av voksne. Det gjøres både i samspill med ungdommen og det benyttes et systematisk-forsterknings tegnøkonomisystem til å motivere ungdommer.

Familie og nettverk

Siden plassering i institusjon er et tidsavgrenset tiltak anses familie og nettverksarbeid som viktig. OEM legger til rette for gjensidig samarbeid mellom ungdommer, foreldre og foresatte, barneverntjenesten og eventuelt andre personer som har betydning for ungdommen.

I OEM anses disse personene som viktige ressurser også for institusjonen og vil spille en stor rolle for å oppnå felles mål. Etter avtale med barneverntjenesten arbeider institusjonen aktivt med foreldre og nettverk for å inkludere dem i arbeidet. Dette skjer blant annet gjennom ukentlig kontakt der terapeuten og ungdommen involverer familie og nettverk i ungdommens endringsarbeid. Familie og nettverk får også innføring i konkrete ferdigheter, samt strategier for å støtte ungdommen både i hverdagen og ved samvær.

Til deg som skal bo hos oss

Til deg som skal bo hos oss

Før du kommer hit

Når det er bestemt at en ungdom skal hit, kontakter vi både ungdommen, familien og/eller nettverket. Vi er opptatte av å finne ut hva familien forventer av oppholdet og involvere familien i ungdommens hverdag og utvikling.

Det er vanlig med besøk før barnet flytter til Silsand ungdomssenter. Det avtales på forhånd med den kommunale barneverntjenesten om tidspunkt og hvem som skal følge barnet på dette besøket. Ved slike besøk får barnet hilse på personalet og vil få omvisning på institusjonen og en kort presentasjon om hvordan hverdagen på ungdomssenteret vil være.

Når du kommer hit

Vi er opptatt av at du skal trives best mulig. I starten vil vi bruke mye tid på å bli kjent med deg og finne ut hvordan du kan få det bra hos oss. De første dagene bruker vi på å vise deg rundt på Silsand ungdomssenter, nærområdet og skolen eller arbeidsplassen din.

Helsesjekk

Når du flytter hit legger vi til rette for at du skal få en helsesjekk hos lege og en tannlege, hvis du ikke har gjort det nylig.

Hva kan du ta med deg hit?

Du har med deg klær og andre personlige eiendeler som er viktig for deg. Når du bor her betaler vi for klær og toalettsaker. Ta gjerne med noe som gjør at du trives på rommet ditt, for eksempel bilder. Vi har trådløst nettverk og du kan bruke egen mobiltelefon og pc om du har det.

Lommepenger

Du får lommepenger hver uke om du gjør oppgaver du har fått, for eksempel husvask eller skolearbeid.

Trygghet

Vi mener at det meste av væremåter er lært og derfor kan endres. Vi møter deg med omsorg, åpenhet og grenser. Vårt mål er at du skal mestre hverdagen din på best mulig måte.

Hovedkontakter

Vi er organisert i team, det vil si at to til tre ansatte som jobber her vil være dine hovedkontakter. De vil ha et spesielt ansvar for deg og for de målene vi sammen har satt for oppholdet. Du og kontaktene skal sammen lage en handlingsplan. Denne planen er din og handler om hvordan du og vi skal jobbe sammen for å nå målene dine.

Hverdagen din

Ukeplan

Vi er opptatt av å ha faste rammer rundt hverdagene våre. Derfor lager vi hver uke en ukeplan sammen deg. Der står det hvilke mål du skal jobbe for å nå hver enkelt uke. Den viser også hvordan uka di blir med tanke på skole eller jobb, aktiviteter, hjemreiser, avtaler, stå opp-tider og lignende.

Døgnrytme

Vi har en fast døgnrytme fordi vi mener dette skaper trygghet.

Mobiltelefon og PC

Du får lov til å bruke mobiltelefonen din så lenge du viser at du er ansvarlig. Bruker du telefonen til å bestille rusmidler eller ta kontakt med kriminelle nettverk, kan vi ta den fra deg.

Skole og jobb

Alle som bor på Silsand ungdomssenter får et meningsfylt dagtilbud, enten i skole, yrkespraksis eller arbeidstrening. Vi arbeider for at du så raskt som mulig etter plassering skal starte på skole eller arbeidspraksis. Det opprettes umiddelbart kontakt med skole eller oppfølgingstjenesten og avdelingsleder har ukentlige møter med skolen.

Silsand ungdomssenter har et tett samarbeid med skolene i Lenvik kommune.

Det er mange muligheter ved valg av videregående skole. Innenfor en times reise med buss har du praktiske studietilbud som naturbruk, landbruk, hest, fiske, elektro, transport og lignende. I tillegg finnes det tilbud i medier og kommunikasjon, helse og sosialfag og allmenne fag hos de fire videregående skolene i nærheten: Bardufoss Høgtun videregående skole,  Senja videregående skole (lokalisert i Finnfjordbotn og Gibostad. Tidligere Senja videregående skole, Gibostad, og Finnfjordbotn vidaregående skole).

På skolene er det en gruppe lærere som følger ungdommene tett, slik at alle får et godt tilrettelagt tilbud. Silsand ungdomssenter har jevnlige møter med skolen og fokuserer på et godt samarbeid.

Vi kan avtale med bedrifter om arbeidspraksis. I spesielle tilfeller kan også være aktuelt å etablere dagtilbud på institusjonen for en kortere periode. Vi samarbeider også med NAV om praksisplass i bedrift for ungdommer som ikke ønsker å gå på videregående skole. Vi som jobber her er med på foreldremøter på skolen.

Fritid og aktiviteter

Du skal leve mest mulig normalt når du bor her. Vi som jobber her hjelper deg gjerne med å kontakte tidligere gode venner. Vi hjelper deg også med å finne fritidsaktiviteter du har lyst til å drive med. Om du ikke har lyst til å gå på noe fast, gjør vi gjerne ting sammen med deg enten alene eller med noen av de andre som bor her. Vi blir med på det meste, for eksempel fotballkamper, slalåm, kino, bowling, bading, ut i båt og annet i nærområdet. I tillegg legger vi opp til forskjellige turer i helger og ferier.

Regler

Vi har regler fordi det hjelper oss å leve sammen og fordi vi mener det kan gjøre hverdagen din trygg og god. Når du kommer hit setter vi oss ned sammen og går gjennom reglene for rommet ditt, innetider og annet du er opptatt av.

De tre viktigste reglene våre er:

  • Det er ikke lov å ruse seg.
  • Det er ikke lov å være voldelig eller true noen med vold.
  • Det er ikke lov å gjøre kriminelle handlinger.

Samarbeid med familie og nettverk

Familien kan være ungdommens viktigste støttespiller. Vi ønsker derfor å ha et så tett samarbeid med familie og nettverk som mulig. Noen fra familien eller nettverket kan delta i ansvarsgruppen, som jobber med ungdommens mål og utvikling.

Besøk, hjemreise og kontakt

Foreldre, søsken og andre er velkomne på besøk på ettermiddagene eller i helgene. Du kan ta imot besøk på fellesrommene og på egne rom. Dersom familien kommer langveis fra og ønsker å være på besøk flere dager, er vi behjelpelig med å finne overnatting.

Du kan også reise hjem til foreldre eller annet nettverk mens du er hos oss. Ansvarsgruppen lager en plan for hvor ofte hver enkelt skal reise hjem.

Rettigheter når du bor på institusjon

Les om hvilke rettigheter du har når du bor på institusjon og hvilke begrensninger vi som jobber her kan sette om det er nødvendig.

Tilsyn

Tilsyn

Statsforvalteren i Troms og Finnmark fører tilsyn for å sikre at alle som bor på institusjon får god omsorg og behandling, og at vi som jobber her viser deg respekt. Statsforvalteren skal også følge med på at vi følger lover og regler.  Dette kalles tilsyn. De som jobber hos Statsforvalteren kommer på besøk minst to ganger i året, og ønsker da å snakke med deg om hvordan du har det.

Hvis du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, kan du klage til Statsforvalteren. Vi som jobber her, skal hjelpe deg med å klage dersom du vil det.

Omsorg og hjelp til ungdom mellom 13-18 år, som strever med å fungere sammen med andre
  • Silsand ungdomssenter ligger i Hallveien 13, Silsand
  • Silsand ungdomssenter har plass til syv gutter og jenter mellom 13 og 18 år
  • Tilbud gis med hjemmel i Lov om barneverntjenester §§ 4-4, 4. ledd, 4-12, 4.6.1 og 4.6.2. Oppholdets varighet er i gjennomsnitt ni måneder
  • Silsand ungomssenter jobber etter sosial læringsteori og kognitiv atferdsteori
  • Selvstendighetstrening i leilighet kan tilbys når det er aktuelt.
Besøksadresse

Hallveien 13, 9303 Silsand

Postadresse

Postboks 2233
3103 Tønsberg

Telefon

466 15 360

Epost
silsand.ungdomssenter@bufetat.no
Gøril Daleng
Leder

Tlf: 466 15 336