Hva er barnevernsreformen?

Barnevernsreformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats.

Målet er at endringer i barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt. 

Når trer reformen i kraft?

Reformen trer i kraft fra 2022

Hvorfor en reform?

Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune. En rekke utredninger og evalueringer av barnevernet har pekt på at dagens ansvarsdeling er en kime til utfordringer, og at enkelte beslutninger tas langt fra brukerne. Uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer, noe som først og fremst rammer barna som har behov for hjelp.

Mål med reformen

  • Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
  • Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
  • Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
  • Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv

Større kommunalt ansvar for barnevernet

Barnevernsreformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Dette stiller krav til ledelse i barnevernet, til kommunens styring av barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet.

Større oppmerksomhet rundt forebygging

Et av målene med reformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.

Økt faglig og økonomisk ansvar

Med barnevernsreformen får kommunene økt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem samt høyere egenandeler for statlige barnevernstiltak. Kommunene får også et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem. Endringene skal samlet sett gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer. Endringene vil også gi kommunene sterkere insentiver til å jobbe forebyggende. Økt økonomisk ansvar vil bli kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet.

Tydelig statlig andrelinjetjeneste

Barnevernsreformen bygger på at det fortsatt skal være en tydelig statlig andrelinjetjeneste. Gjennom oppgaveansvar på spesialisert nivå skal det statlige barnevernet utfylle det kommunale nivået i barnevernet.

Endringene ikke like omfattende som høringsforslaget

Forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernsområdet ble sendt på høring våren 2016. Høringsnotatet inneholdt mer omfattende forslag om overføring av ansvar fra stat til kommune sammenlignet med den endelige barnevernsreformen, som ble vedtatt av Stortinget våren 2017. Endringene som følger av barnevernsreformen er heller ikke like omfattende som Forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune i barnevernet.