Ny barnevernslov er vedtatt

Stortinget fattet i juni 2021 vedtak om ny barnevernslov. Loven skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Ny barnevernslov er planlagt å tre i kraft 1. januar 2023, men enkelte endringer vil innarbeides i dagens lov og tre i kraft 1. januar 2022.

Dagens barnevernlov er snart 30 år gammel, og målet med ny barnevernslov er å få en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Sentrale stikkord er kompetansekrav, mer forebygging, økte krav til dokumentasjon og begrunnelser, og mer styring og ledelse lokalt. Barns rettigheter styrkes og samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD. Målet er å sikre økt rettssikkerhet for familiene som mottar hjelp fra barnevernet, og gi enda flere barn en trygg oppvekst.

Les mer om endringer som trer i kraft 1. januar 2022.

Samvær og oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse

Det gjøres endringer i samværsreglene som blant annet vil tydeliggjøre målet om gjenforening etter omsorgsovertakelse. Det lovfestes hvilke hovedhensyn som skal vektlegges ved fastsettelsen av samvær, som er å sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Spørsmål om samvær og oppfølging av barn og foreldre har vært sentralt i flere av sakene i EMD og Høyesterett. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige og målet skal være gjenforening. I den nye loven presiseres det at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig må vurdere om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves. Videre presiseres det at samvær må fastsettes etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Det skal utarbeides en plan for samvær og kontakt mellom barn og foreldre, som skal omfatte samvær med søsken og andre nærstående som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Barnevernstjenestens får en plikt til jevnlig å vurdere om det er behov for å endre samværsplanen, og det blir presisert i loven at barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det fylkesnemnda eller domstolen har fastsatt. Målet er å gi en mer fleksibel og dynamisk samværsfastsettelse.

Barns rett til medvirkning

Barn skal kunne forklare seg mest mulig fritt til barnevernstjenesten. Barn gis en rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene er informert på forhånd om samtalen. Det understrekes også at det er en viss adgang til å gjøre unntak fra foreldres rett til dokumentinnsyn, slik at foreldrene ikke nødvendigvis får innsyn i alle opplysninger barnet gir. Det blir tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda. Barn under 15 år skal i større grad kunne innvilges partsrettigheter i tvangssaker for fylkesnemnda. Barnets mening skal være et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

Lovfester krav til kompetanse hos ansatte i barnevernstjenesten

Krav til kompetanse er helt sentralt for å styrke kvaliteten på barnevernets arbeid. Det innføres krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå for ansatte i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver. Kravet gjelder også for leder og stedfortredende leder. I tillegg skal kravene gjelde for sakkyndige, private som bistår barnevernstjenesten og personell som utreder omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år. Det skal stilles krav om relevant bachelor for fagpersonell som ansettes på barnevernsinstitusjon. For institusjonsledere stilles krav om relevant utdanning på masternivå.

Forebygging og tidlig innsats – mer lokal styring

Et formål med loven er at den skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Loven pålegger kommunene å se tilbudet til barn og unge i sammenheng, og kommunestyret skal vedta en plan for hvordan arbeidet skal fordeles mellom ulike kommunale tjenester og hvordan de skal samarbeide.

For å ha et godt barnevern må kommunene ta ansvar for barnevernstjenesten. Den nye loven bygger videre på endringen fra 1. januar 2021, da det ble innført en plikt for kommunestyret til jevnlig å vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok. I tillegg klargjøres kommuneledelsens ansvar for overordnet styring av barnevernstjenesten.

Regulering av bruk av private aktører

Private aktører, både ideelle og kommersielle, bidrar til mye positivt i barnevernet. Samtidig er det viktig at kommunene har tilstrekkelig styring og kontroll over oppgavene. Barnevernstjenestens adgang til å la seg bistå av private tjenesteytere blir derfor regulert i loven. Enkelte oppgaver, som er særlig inngripende og hvor det er vanskelig å utøve nødvendig styring og kontroll, må barnevernstjenesten løse selv, uten bistand fra private tjenesteytere.

Barnevernsinstitusjon

I ny barnevernslov gjøres enkelte endringer som vil bidra til økt rettssikkerhet for barn og kvalitet i barnevernsinstitusjon. Sentrale bestemmelser om rettigheter og bruk av tvang flyttes fra forskrift til lov, og sentrale menneskerettslige krav til inngrep og institusjonens plikt til å arbeide forebyggende blir tydeliggjort. Det gjøres ikke endringer i adgangen til å bruke tvang eller beslutte inngrep i barnets personlige frihet på institusjoner.

Det inntas i loven overordnede krav til kvalitet i institusjon, som i dag følger av forskrift. Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn i institusjon tydeliggjøres. Det inntas krav til kompetanse for ansatte i barnevernsinstitusjon, som trer i kraft fra 1. januar 2022. Kravet skal kun gjelde ved nye ansettelser, noe som betyr at dagens personell kan fortsette i jobben også etter at de nye kravene har trådt i kraft. For institusjonsledere stilles krav om relevant utdanning på masternivå. Kravene til institusjonsledere vil, i likhet med kompetansekrav for ansatte i barnevernstjenesten, gjelde fra 2031, men med overgangsordninger.