Barneverntjenesten har et overordnet ansvar for å følge opp skolegangen til barn med tiltak i barnevernet, uansett om han/hun bor hjemme og utenfor hjemmet. Her finner du informasjon om hvordan.

Barneverntjenesten og barnets omsorgspersoner bør i fellesskap, og i samarbeid med skolen, kartlegge behovene til barnet og bli enige om hvordan de sammen kan ivareta barnets behov på best mulig måte.

Oppfølging når barnet bor hjemme

Foreldrene er ansvarlige for at barnet kommer seg på skolen, og for å følge opp barnets skolehverdag. Barneverntjenesten skal likevel

  • følge med på opplæringstilbudet til barnet – i samarbeid med foreldrene, barnet og skolen
  • jobbe for et godt skole-/hjemsamarbeid
  • bidra til at barnet får opplæring i tråd med opplæringsloven – i samarbeid med foreldrene
  • ved behov, gi råd og veiledning til foreldre om hvordan de best kan ivareta og følge opp barnets skolegang
  • sette inn andre skolerelaterte hjelpetiltak ved behov. Dersom barnevernet kjenner til at et barn har særlige faglige eller psykososiale utfordringer på skolen, må de vektlegge dette når de vurderer, planlegger og gjennomfører tiltak.

Se mer om ulike hjelpetiltak og metoder

Eksempler på skolerelaterte hjelpetiltak
  • Leksehjelp
  • Skolelos, et verktøy for å øke skolegjennomføringen blant ungdom med tiltak i barnevernet

Oppfølging når barnet bor utenfor hjemmet

Barneverntjenesten ansvar for å følge opp barnet og barnets familie også når barnet bor utenfor hjemmet. Plasseringsstedet ivaretar barnet i det daglige, men barneverntjenesten er ansvarlig for å følge med på barnets utvikling og evaluere tiltaket (barnevernloven kapittel 4). 

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon

Når barnet bor på barnevernsinstitusjon, skal barneverntjenesten

  • bidra til å sikre god sammenheng mellom opplæringstilbudet og omsorgstilbudet – i samarbeid med institusjonen
  • følge med på opplæringstilbudet til barnet i samarbeid med institusjonen, skolen, barnet og eventuelt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  • bidra til at barnet får opplæring i tråd med opplæringsloven – i samarbeid med institusjonen
  • ved behov, sende søknad om spesialundervisning til fylkeskommunen
  • bidra til gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktuelle aktørene rundt barnet
  • informere og samarbeide med foreldrene (barnevernloven kapittel 4)
Når barnet bor i fosterhjem

Når barnet bor i fosterhjem, skal barneverntjenesten følge opp fosterhjemmene så ofte som nødvendig og minimum fire ganger i året (fosterhjemsforskriften § 7).

Skole og opplæring bør være et tema når barnevernet er på oppfølgingsbesøk. Dersom det viser seg at fosterhjemmet ikke klarer å ivareta denne delen av omsorgsoppgaven, må barnevernet vurdere å sette inn skolerelaterte hjelpetiltak som for eksempel leksehjelp eller veiledning.

Oppfølgingsmøtene bør ha faste punkter på dagsordenen om barn og skolegang:

  • barnets ressurser, skolemotivasjon, tilstedeværelse og trivsel
  • barnets faglige og psykososiale utvikling
  • samarbeidet mellom skole, fosterhjem og eventuelt andre aktuelle instanser
  • fosterforeldres erfaringer med å følge opp skolegangen

Ta hensyn til barnets ønsker og mål

Barnet har rett til å bli hørt. Barneverntjenesten må snakke med barnet om forventinger, ønsker og mål for skolegangen, og hvordan komme dit.

Tips når dere setter opp mål
  • Finn ut hvem som kan bidra for å hjelpe barnet med å nå sine mål.
  • Sett kortsiktige, oppnåelige mål som gjør at barnet kan nå de langsiktige målene.
  • Det er en viktig forutsetning at barnet opplever og ha satt målene sine selv.
  • Evaluer og revider målene jevnlig.

Følge opp fravær

Mange barn i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen skal, sammen med barnet selv, omsorgspersonene og/eller barneverntjenesten

  • kartlegge årsaken til fraværet
  • vurdere hva man skal gjøre med situasjonen og lage en plan for den videre oppfølgingen

Skolen bør ta initiativ til et samarbeidsmøte med omsorgspersonene til barnet, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær, bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Ivareta barnets rettigheter til opplæring

Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

Dersom det kommer frem at barnet har behov for særskilt tilrettelegging av skoletilbudet, skal barneverntjenesten, barnets foreldre/omsorgspersoner og/eller barnet selv samarbeide for å sikre et tilpasset tilbud. Dette kan for eksempel være

  • tilpasset opplæring
  • spesialundervisning
  • særskilt språkopplæring
  • morsmålsopplæring
  • tegnspråk

Lage tiltaks- og omsorgsplaner

Barneverntjenesten har ansvar for å lage tiltaksplan og eventuelt omsorgsplan for barnet. Både tiltaksplanen og omsorgsplanen skal inneholde

  • opplysninger om det nåværende skoletilbudet
  • planer for fremtidig skole og opplæring
  • informasjon om eventuelle behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet
Tiltaksplan – når barnet har hjelpetiltak

Barneverntjenesten skal lage en tiltaksplan når barnet får hjelpetiltak (barnevernloven § 4-5). I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, og hvordan disse skal imøtekommes. Det kan også stå noe om hvilken type samarbeidsmøter som bør avholdes.

Tiltaksplanen bør inkludere tiltak og virkemidler ved andre instanser, for eksempel skolen, skolehelsetjenesten eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Barneverntjenesten bør sørge for at barnet og barnets omsorgspersoner blir involvert i å lage planen.

Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Man skal blant annet vurdere om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Det er viktig at barnet, foreldrene og eventuelt andre er med på evalueringen og arbeidet med tiltaksplanen.

Omsorgsplan – når barneverntjenesten overtar omsorgen

Når barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn, skal barneverntjenesten vedta en omsorgsplan for omsorgssituasjonen til barnet (barnevernloven § 4-15). Denne planen skal ha et langsiktig perspektiv og ikke endres uten at forutsetningene for planen er falt bort. 

Omsorgsplanen skal inneholde barnevernstjenestens plan for

  • hvor barnet skal bo og vokse opp
  • barnets relasjon til og kontakt med familien
  • om barnet har særlige behov knyttet til skolesituasjonen

Lage individuell plan

En individuell plan bygger på tiltaksplanen fra barnevernet. Den skal gi et helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset barnets individuelle behov for langvarige og koordinerte tjenester (barnevernloven § 3-2a).

Det er behovene til barnet som styrer hvilken hjemmel planen skal forankres i, og hvilke parter som skal delta i arbeidet.

Hvem lager planen?

Barneverntjenesten har plikt til å initiere og utarbeide den individuelle planen. Det skal skje i samarbeid med andre instanser som barnet mottar tiltak fra. Barnet bør også delta, og den som koordinerer arbeidet, bør være ekstra oppmerksom på dette. Foreldre og/eller fosterforeldrene deltar også i arbeidet med planen når det er aktuelt.

Barnets opplæringstilbud bør inngå i en individuell plan. Skolen har plikt til å være med i arbeidet med den individuelle planen dersom det er nødvendig for å kunne gi barnet et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud (opplæringsloven §15-5).

Krever samtykke

En individuell plan skal utarbeides etter samtykke fra foreldrene, med mindre barnevernet har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12  eller § 4-8 annet ledd. Da er det barnevernet som gir samtykke til planen.

Etablere og koordinere ansvarsgruppe

En ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå med ansvar for å planlegge, samordne og følge opp tiltak rundt det enkelte barn og familien. For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barneverntjenesten ha en initierende og koordinerende funksjon i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppen skal ha et mandat som forplikter partene.

Det er barnets behov som styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe og hva de diskuterer i møtet. Barnet bør få utale seg om hvem de ønsker at skal være med i gruppen. Det er naturlig at de som har ansvaret for den daglige oppfølging av barnet, deltar i gruppen.

Skolen og oppfølging av skolehverdagen, bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen. Gruppen må kontinuerlig vurdere den faglige og psykososiale utviklingen opp mot målene som er satt for barnet.

Delta i tverrfaglige team

Mange kommuner har etablert tverrfaglige team, kompetanseteam eller samarbeidsgrupper som jobber forebyggende, og med å gjøre helhetlige vurderinger av barnets behov og omsorgssituasjon.

I teamene deltar fagpersoner fra for eksempel barnevernet, skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten. Slik får skolen mer kunnskap om barnevernets arbeidsmetoder og saksgang, og barnevernet får større innsikt i hvordan skolen jobber og samarbeider med barn og foreldre. Møtene kan også brukes til å diskutere andre aktuelle temaer, for eksempel utfordringer knyttet til flytting og skolebytte eller til samarbeid mellom skole og hjem.

Teamene kan ta imot henvendelser fra barnehager, skoler, foreldre og andre som har behov for å drøfte sin bekymring for et barn, før de eventuelt sender bekymringsmelding til det lokale barnevernet. Dersom det ikke foreligger samtykke fra foreldrene til å drøfte et barns konkrete sak, må saken drøftes anonymt.

Relatert informasjon