Hvis du som lærer er bekymret eller urolig for en elev, kan du ha en plikt til å melde ifra til barnevernet, også kalt opplysningsplikt. Slik går du fram steg for steg før skolen eventuelt sender inn bekymringsmelding.

Steg 1: Snakk med en kollega eller ledelsen ved skolen

Du bør begynne med å dele observasjonene og bekymringene dine med kollegaer som kan ha relevant informasjon om eleven og/eller ledelsen ved skolen. Hensikten er å dele eventuelle erfaringer og vurdere om det er grunnlag for å melde ifra til barneverntjenesten i kommunen. Dersom du ikke er kontaktlærer for den aktuelle eleven, bør du involvere kontaktlæreren siden det er han/henne som har det sosialpedagogiske ansvaret. 

Du/dere kan også ta kontakt med barneverntjensten for råd og veiledning underveis. Dette kan du gjøre uten å måtte oppgi identiteten til barnet.

Vurderer du/dere at situasjonen bør føre til akutte tiltak, bør du/dere involvere ledelsen på skolen, primært rektor.

Dersom du/dere ikke vurderer situasjonen som akutt for barnet, må dere legge en plan for det videre arbeidet. Det innebærer først og fremst å dokumentere observasjonene deres.

Alle som jobber på en skole har oppmerksomhetsplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt.

Hva innebærer opplysningsplikten

Alle som er ansatt ved skolen har opplysningsplikt. Det innebærer at hver enkelt ansatt har plikt til å melde inn en bekymring dersom skolens ledelse verken vil eller gjør det.

Opplysningsplikten inntrer i alvorlige tilfeller og innebærer et unntak fra den lovbestemte taushetsplikten dersom

  • det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet i hjemmet eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt, for eksempel
    • fysisk og psykisk mishandling
    • at de grunnleggende behovene til barna ikke blir ivaretatt
    • mangel på nødvendig tilsyn
  • det er grunn til å tro at barn ikke får dekket sine behov for behandling eller opplæring
    • ved alvorlig sykdom
    • nedsatt funksjonsevne
    • barn med spesielt behov for hjelp
  • barnet viser alvorlige adferdsvansker, for eksempel
    • alvorlig eller gjentatt kriminalitet
    • misbruk av rusmidler
    • utpreget normløs atferd
  • barnet kan bli / blir utnyttet til menneskehandel (staffeloven § 257), for eksempel
    • blir tvunget eller utnyttet til prostitusjon, tigging eller krigstjenester i et fremmed land

(Opplæringsloven § 15-3, barnevernloven § 6-4)

Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysningene umiddelbart gis videre til barneverntjenesten.

Hva innebærer oppmerksomhetsplikten

Fordi ansatte på skolen har daglig kontakt med barna, skal de være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak i barnevernet (opplæringsloven § 15-3).  

Hva innebærer taushetsplikten

Taushetsplikten innebærer blant annet at du skal vurdere hvem du deler taushetsbelagte opplysninger med. Plikten skal ikke være til hinder for å innhente opplysninger som er viktige for den videre behandlingen av en sak (opplæringsloven § 15-1, forvaltningsloven §§ 13-13e). 

Steg 2: Dokumenter observasjonene

Det er viktig at du/dere dokumenterer relevante observasjoner knyttet til bekymringen.

Å dokumentere betyr at du registrere og loggfører det som faktisk skjer i en situasjon på en mest mulig beskrivende og objektiv måte. Dokumentasjonen danner utgangspunkt for bekymringsmeldingen fra skolen.

Loggen skal inneholde informasjon om

  • hva som har skjedd / skjer
  • når det skjedde
  • hvor det skjedde
  • relevante observasjoner som ikke nødvendigvis er knyttet til bestemte hendelser
  • annen relevant informasjon

Steg 3: Drøft observasjonene med skoleledelsen

Observasjonene i loggen danner grunnlag for skoleledelsens samlede vurdering av bekymringssaken.

Skolen/du bør ta kontakt med den kommunale barneverntjenesten for råd og veiledning. Dette kan du gjøre uten å måtte oppgi identiteten til barnet. Kontakten kan skje både i formelle samarbeidsfora og uformelle fora som for eksempel over telefon.

Dersom vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal skolen (alternativt du) sende inn en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Dersom vilkårene for opplysningsplikten ikke er oppfylt, bør du fortsette å loggføre relevante observasjoner.

Opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte ved skolen. Hver enkelt ansatt har derfor plikt til å melde inn en bekymring dersom skolen verken vil eller gjør det.

Hva kan du drøfte med barnevernet underveis

Barneverntjenesten skal gi deg som ansatt på skolen veiledning om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for et barn. Du kan ta kontakt med tjenesten og diskutere bekymringen din uten å oppgi identiteten til barnet. Som ansatt på skolen er du å anse som en offentlig melder og kan ikke selv være anonym når du kontakter dem. 

Det skolen kan drøfte med barneverntjenesten er blant annet

  • når du som ansatt på skolen er forpliktet til å melde ifra om en bekymring til barneverntjenesten – opplysningsplikt og meldeplikt
  • hvorvidt det er grunnlag for å melde saken videre
  • hva meldingen bør inneholde
  • hvordan bekymringsmeldingen sendes inn til barnevernstjenesten i kommunen
  • hva som vil skje med gangen i saken
  • hvilken informasjon melderen har rett på videre i saken

Hvordan sende inn en bekymringsmelding

Relatert innhold

 

Veilederen er utarbeidet av Bufdir med bidrag fra Utdanningsdirektoratet.