Barnevernets historie i Norge

1896 Vergerådsloven – den første barnevernloven i verden

Den første «barnevernloven» vi fikk i Norge var «Lov om Behandling av vanvyrdede og forsømte Børn”, også kalt vergerådsloven. Loven trådte i kraft i år 1900 og besto i over 50 år før den ble avløst av lov om barnevern i 1953.

Vergerådet ble opprettet i kraft av vergerådsloven, og skulle ha som sentral oppgave å føre tilsyn med barns oppvekstvilkår. Vergerådet skulle både gripe inn ovenfor barn og unge på grunn av kriminalitet eller atferdsvansker og overfor foreldre som forsømte sine omsorgs- og oppdragelsesoppgaver.

Vergerådslovens viktigste tiltak var formaning av foreldre som forsømte sine barn, og bortsetting av "sædelig forkomne" barn i fosterfamilie, barnehjem eller skolehjem. Den kriminelle lavalderen ble samtidig hevet fra 10 til 14 år. I motsetning til tidligere lover, tok vergerådsloven også hensyn til foreldrenes rettigheter i forhold til barna og ikke bare deres plikter. For eksempel ble det med loven innført hjemmel for prøving av vedtak.

1953 Lov om barnevern

«Lov om barnevern» vedtas 17. juli 1953. Loven trådte i kraft 1. juli 1954. Denne var gjeldene frem til 1993. Den nye loven samlet bestemmelser fra vergerådsloven, pleiebarnsloven, forsorgsloven, helseloven og skoleloven.

Utvidet tiltaksspekteret

Barnevernloven av 1953 utvidet tiltaksspekteret, særlig ved at nye fagområder som psykologi og barnepsykiatri satte fokus på muligheter for å møte problemene på andre måter enn å fjerne barna fra hjemmet. Loven la hovedvekt på forebygging, sosial service og hjelpetiltak.

Subsidiært ansvar ved kritiske situasjoner 

Utgangspunktet i den nye barnevernloven var at foreldrene skulle ha ansvar for barnet og gi nødvendig omsorg, og at barnevernet skulle ha et subsidiært ansvar ved kritiske situasjoner der den vanlige omsorgssituasjonen ikke var tilstrekkelig.

Hjelp først og fremst til familien

Barnevernlovens primære mål var alt i alt å styrke familien, slik at barn kunne fungere på tilfredsstillende måte i sitt vanlige miljø. Hjelpen skulle først og fremst ytes familien, og på en slik måte at de problemer som skapte konfliktene kunne elimineres eller svekkes. Det var først når slike tiltak i hjemmet ikke førte fram at det skulle være tale om å flytte barnet hjemmefra.

Barnets beste som ledetråd

Loven innførte også det prinsipp at man ved vurdering av hvilke tiltak som skulle treffes, måtte ha barnets beste som ledetråd.

1953 Norge ratifiserte den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)

EMK ble vedtatt av Europarådet 4. november 1950. For Norges del trådte den i kraft 3. september 1953.

1981 Lov om barneombud

Barneombudet ble etablert ved lov om barneombud 6. mars 1981. Ved opprettelsen i 1981 ble Målfrid Grude Flekkøy det første barneombudet i verden. Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves, og at norske myndigheter følger forpliktelsene i barnekonvensjonen.

1991 Norge ratifiserer barnekonvensjonen

FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 (barnekonvensjonen) er det mest sentrale internasjonale regelverket vi har til beskyttelse av barns rettigheter. Norge har siden 1991 vært part i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Norge er også part i de to valgfrie protokollene til barnekonvensjonen om barn i væpnet konflikt og om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. FNs generalforsamling vedtok i 2011 en tredje valgfri protokoll til barnekonvensjonen om en individklageordning, som trådte i kraft i 2014. 

Norge har ikke tilsluttet seg denne enda.

1992 Barnevernloven revideres- nye roller og etablering av Fylkesnemndene for sosiale tjenester

Lov om barnevern av 1953 ble revidert og videreført i lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 1992. Denne trådte i kraft 1. januar 1993, og er den tredje barnevernloven i Norge. Formålet med loven var å sikre at barn og unge som levde under forhold som kunne skade deres helse og utvikling, skulle få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge fikk trygge oppvekstvilkår.

Barneverntjenesten kunne iverksette hjelpetiltak tidligere

Tiltakene i barnevernloven fra 1992 kan betraktes som en videreføring av 1953-loven. En av endringene bestod i at barnevernstjenesten kunne iverksette hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt enn etter loven av 1953. Dette innebar at hjelpetiltak kunne benyttes før problemene hadde utviklet seg så langt i en så uheldig retning at det var aktuelt å flytte barnet bort fra hjemmet.

Rollefordeling gjort tydeligere

Rollefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune ble gjort tydeligere. Ansvaret for løsningen av de lovpålagte barnevernoppgavene ble lagt til tre ulike forvaltningsnivåer:

  • Staten
  • Fylkeskommunene
  • Kommunene

Avgjørelsesmyndighet i tvangssaker ble lagt utenfor barnevernet

Avgjørelsesmyndighet i tvangssaker ble lagt utenfor barnevernet til Fylkesnemndene for sosiale saker. Nemndene skulle ha en selvstendig og uavhengig stilling ovenfor sosialtjenesten, Fylkesmannen og departementet, og behandle sakene i samsvar med de grunnreglene som gjelder for god saksbehandling i domstolene. Det ble etablert en selvstendig nemd for hvert fylke. Nemndene har siden 2006 vært regulert i barnevernloven kapittel 7.

  • I 2006 skiftet nemndene også navn til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.
  • I 2010 ble det opprettet en sentralenhet, som skal utgjøre en sentraladministrasjon og foreta nødvendig koordinering for nemndene.

I 2020 vil det skje endringer i nemndenes struktur, virkeområde og navn som følge av regionreformen.

1999 Norge vedtok menneskerettsloven

Norge vedtok lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), hvor man i norsk lovgivning inkorporerte

2004 Staten overtok ansvaret for de fylkeskommunale barnevern- og familieverntjenestene

I 2004 overtok Statens barnevern og familievern (SBF) ansvaret for barnevernet og familievernet fra fylkeskommunene. 

I juli samme år ble Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) slått sammen med SBF til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ble opprettet for å samordne og styrke barnevernstilbudene i kommunene. Oslo og Trondheim kommune var unntatt fra reformen og beholdt det fylkeskommunale ansvaret. Fra 2008 ble 2.linjeansvaret overført til Bufetat mens Oslo kommune ivaretar både 1. og 2. linjeansvaret.

Andrelinjeansvaret flyttet til de statlige regionale barnevernmyndighetene

Barnevernsreformen innebar at barnevernets andrelinjeansvar ble flyttet fra de 19 fylkeskommunene til de fem statlige regionale barnevernmyndighetene (Bufetat). Reformen ble gjennomført parallelt med at sykehusene også ble overført til fem regionale helseforetak (senere redusert til fire). For barnevernet dreide dette seg om drift av plasseringstiltak som fosterhjem og institusjoner. Reformen var blant annet begrunnet med utgangspunkt i kvalitetsmessige mangler og kostnadsvekst i de fylkeskommunale barnevernstjenestene.

Strategien Kvalitetsutviklingsprogrammet er Bufetat sin kvalitetsstsrategi for å utvikle kvaliteten i det statlige barnevernet

2010 Statens helsetilsyn blir overordna tilsynsmyndighet for barnevernet

Statens helsetilsyn fikk det overordnede faglige tilsyn med barnevernstjenester, jf. barnevernloven § 2-3 b, jf. Ot. prp. nr. 69 (2008-2009) om lov om endringer i barnevernloven. Dette innebar et overordnet ansvar for tilsynet som fylkesmannen utførte med

  • barnevernstjenestene i kommunene
  • barneverninstitusjoner (statlige, kommunale og private)
  • omsorgssentre for mindreårige (enslige, mindreårige asylsøkere)
  • sentre for foreldre og barn
  • andre statlige tjenester og tiltak etter barnevernloven

2014 Endringer i barnevernloven Prop 106 L: Bufdir blir fagdirektorat for hele barnevernet

Endringene i barnevernloven Prop 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven medførte endringer i roller, oppgaver og ansvar i barnevernet i Norge. På bakgrunn av de vedtatte endringene ble Bufdir fagdirektoratet for hele barnevernet, både det kommunale og det statlige. Departementet hadde frem til 2014 ivaretatt fagdirektoratsrollen overfor kommunene selv.

Barnevernloven § 2-2 annet ledd ble endret. Bufetat ble inndelt i sentralt, regionalt og lokalt nivå. Bufetats sentrale nivå består av Bufdir, som leder etatens virksomhet. Det regionale nivået består av Bufetats regioner, mens det lokale nivået er etatens barneverninstitusjoner. Ifølge forarbeidene er formålet med bestemmelsen å skape klarhet om roller og ansvar, herunder styrke Bufdirs status som overordnet organ og ansvarlig for styring av Bufetat. 

Tydeligere skille mellom fagdirektorat og etat

Det ble forutsatt et tydeligere skille mellom rollen som fagdirektorat og den tjenesteytende etatsrollen til direktoratet.

Lovfestet krav om forsvarlighet

Departementet lovfestet krav om forsvarlige tjenester og understreket at barn og unge skulle få medvirke i alle prosesser som gjaldt dem. 

Bufetats regioner omorganisert

På bakgrunn av endringene ble Bufetat sine regioner omorganisert:

  • Fagteamene ble omstilt og endret til rene «inntaksenheter» som hovedsakelig skulle bistå kommunene med rett plasseringstiltak for barnet.
  • Etablering av regionale inntak og fosterhjemtjenester.

2014 Endringer i grunnloven

Barns rettigheter fikk i 2014 en egen bestemmelse i den norske grunnloven. Etter Grunnloven § 104 har barn krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barnets beste skulle være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Videre skulle statens myndigheter legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

2016 Haagkonvensjonen 1996 trådte i kraft

Haagkonvensjonen 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (Haagkonvensjonen 1996) ble ratifisert av Norge i 2016. Dette er en internasjonal konvensjon om beskyttelse av barn, som per desember 2019 er tilsluttet av 52 land, herunder alle EU-landene. Konvensjonen trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, og har gitt nye muligheter for internasjonalt samarbeid i barnevernssaker. Bufdir ble utpekt som norsk sentralmyndighet for konvensjonen.

2017 Stortinget vedtok kvalitets- og strukturreform (trer sannsynligvis i kraft i 2022)

I juni 2017 vedtok Stortinget barnevernsreformen Prop. 73 L (2016−2017): Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), som vil medføre en styrking av kommunenes ansvar faglig og økonomisk for familier som trenger hjelp fra barnevernet, samtidig som oppgavene til det statlige barnevernet blir tydeliggjort. Proposisjonen omhandler også forslag til kvalitets- og kompetansetiltak rettet mot kommunene. Disse endringene er ikke trådt i kraft ennå, men styrkingen av kompetansen er allerede startet.

En bakgrunn for departementets forslag til ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet er en større og mer robust kommunestruktur (Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner)Målet er at endringer i barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt.

Endret ansvarsdeling blant annet skal kunne gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid, samt gi sterkere insentiver til forebygging og tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Departementets endringsforslag bygger på følgende forutsetninger:

  • Nye oppgaver skal følges av økonomiske ressurser
  • Kommunenes faglige forutsetninger skal styrkes gjennom kompetansebygging og bedre støtte fra Bufdir gjennom faglige anbefalinger
  • Kommunene skal sikres bedre oversikt over tjenestetilbudet og videre adgang til å treffe egne valg og foreta egne prioriteringer
Regjeringen har etablert en kompetansestrategi og utvikler Digibarnevern som er et nytt saksbehandlingssystem som skal understøtte god kvalitet i saksbehandlingen i kommunene.

2018 Endringer i barnevernsloven

I 2018 vedtok Stortinget flere av forslagene i Prop. 169 L (2016-2017): Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2018. Barnevernloven ble nå en rettighetslov, hvor det var lovfestet at barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Barnets rett til medvirkning ble tydeliggjort, blant annet ved at det skal fremgå i barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som har vært barnets synspunkter, hvilken vekt barnets synspunkt er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert. Det ble videre tatt inn i lovens formålsbestemmelse at loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Flere krav ble inntatt i loven for å bedre dokumentasjonen i barnevernet.    

2019 Fylkesnemndene opprettholdes

Regjeringen besluttet hvordan særdomstolsutvalgets forslag i NOU 2017:8 (Særdomstoler på nye områder? - Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker) skal følges opp. Det ble besluttet at det skal arbeides videre med å samle foreldretvistene og rettslig overprøving av barnevernssakene i noen tingretter for å styrke fagkompetansen. Videre ble det besluttet at Fylkesnemndene skal bestå som det forvaltningsorgan som fatter vedtak i barnevernssakene og at lovbestemte obligatoriske kompetansekrav for dommere ikke innføres.

2019 Høring ny barnevernslov

Departementet sendte våren 2019 forslag til ny barnevernslov på høring. Forslaget er en oppfølging av barnevernslovutvalgets innstilling i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.  Barnevernslovutvalgets innstilling er allerede delvis fulgt opp gjennom lovendringer som trådte i kraft i 2018, der barnevernsloven ble en rettighetslov for barn, og barnets medvirkning ble styrket. Det ble videre tatt inn i lovens formålsbestemmelse at loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Forslaget til en ny barnevernslov som ble sendt på høring våren 2019, bygget videre på disse endringene. Forslaget viderefører grunnstammen i dagens lov, regulerer de samme områdene og bygger på de samme grunnprinsippene. Forslaget innebærer en språklig og redaksjonell revisjon av hele loven med vekt på klart språk. Målet var å få en enklere og mer tilgjengelig lov.

Høringsnotatet inneholdt blant annet også forslag som samlet sett skal bidra til at kommunene styrker arbeidet med å forebygge omsorgssvikt samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger det mest. Forslagene må ses i sammenheng med barnevernsreformen som gir økt ansvar til kommunene jf. Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform).

Lovforslaget har vært på høring, og departementet arbeider nå med en utarbeidelse av lovproposisjon, som vil bli fremmet for Stortinget. 

Publisert 18. desember 2019
Oppdatert 14. februar 2020