I Norge jobber barnevernet for å fremme en trygg barndom og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Dette viktige samfunnsoppdraget innebærer både en plikt og et ansvar som er forankret i lover og internasjonale konvensjoner.

Til barnets beste

Barn og ungdom under 18 år har krav på omsorg og rett til en trygg oppvekst. Det er i første rekke foreldrenes ansvar. Når foreldrene i kortere eller lengre perioder ikke greier å ivareta dette ansvaret, skal barnevernet hjelpe.
 
Barnevernet må ta utgangspunkt i hva som er til beste for barnet. Noen ganger kan dette komme i konflikt med hva foreldrene synes. For å finne ut hva som er til barnets beste i den enkelte sak, skal barneverntjenesten vurdere barnets mening i samsvar med barnets alder og modenhet og barnets behov for omsorg, beskyttelse og trygghet.  Barnets behov for å bevare familiemiljøet og opprettholde relasjoner, om barnet er i en sårbar situasjon og barnets rett til helse og skolegang er også faktorer barneverntjenesten skal vurdere.

  • Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet (som alvorlig utagerende atferd).
  • Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår.

Om barnevernet - brosjyre på ulike språk

Organisering av barnevernet

Barnevernet er delt i en kommunal del og statlig del. Den kommunale delen (barneverntjenesten) har ansvaret for å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstsvilkår, og de skal gi barna nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Den statlige delen har blant annet ansvar for å etablere og drifte institusjoner og bistå kommunene med å rekruttere og formidle fosterhjem.  

Les mer om organisering av hele barnevernet

Støtte og ansvar for å gripe inn

For å kunne hjelpe barn og ungdom som ikke har det bra der de bor, jobber barneverntjenesten både ut fra henvendelser om bekymring, og egne initiativ. Ofte starter det med en bekymring fra noen som kjenner barnet og vil bidra til at det får hjelp.

Barneverntjenestens arbeid handler om både støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne mestre sitt omsorgsansvar. Slik hjelp og støtte kan gis i form av ulike former for hjelpetiltak i hjemmet, som for eksempel råd og veiledning til familien, avlastningstiltak, støttekontakt og barnehageplass.

Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov. I så fall kan det være nødvendig å plassere barnet utenfor hjemmet i en kortere eller lengre periode. Dette kan skje med eller uten foreldrenes samtykke. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen.

Barnevernet har plikt til å gripe inn når

  • Barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for et hjelpetiltak.
  • Det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.
  • Foreldrene ikke sørger for at et sykt, eller funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlig behov for behandling og opplæring.
  • Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
  • Det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
  • Barnet har alvorlige atferdsvansker som f.eks. viser seg i vedvarende eller gjentatt kriminalitet eller i vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte.

Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det plikt til straks å foreta nærmere undersøkelser.

Tiltak til barn og familier

Barneverntjenestens skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gis i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. 

Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i

Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen.

Samarbeid med andre instanser

Barneverntjenesten skal samarbeide med andre tjenester når det kan gi bedre hjelp for barnet og familien. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte hverandres ansvarsområder, tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse. Det følger også av barnevernloven at barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer.

Rettighetene til barn og familier

Barneverntjenesten har plikt til å ivareta familienes rettigheter i en barnevernssak, og opplyse dem om hvilke rettigheter den har.

Rettighetene i de ulike fasene av en barnevernssak er nærmere beskrevet i Hva skjer i en barnevernssak. 

Barnets og foreldrenes rett til et familieliv følger av Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, artikkel 8. Barnekonvensjonen artikkel 9 slår fast at et barn ikke skal skilles fra sine foreldre med mindre kompetente myndigheter har besluttet at det er nødvendig av hensyn til barnets beste.

Barnets rett til medvirkning

Barns rett til medvirkning er et sentralt hensyn i norsk barnevernsrett. Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem, og barneverntjenesten har plikt til å sørge for at barn får medvirke i sin egen sak.

Denne retten betyr ikke at barnet må uttale seg, at det får vetorett eller rett til å bestemme. Barnets skal lyttes til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet, både av barneverntjenesten og fylkesnemnda. 

Retten til medvirkning og innflytelse gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet. Barnet vil eksempelvis ha rett til å medvirke ved valg av fosterhjem eller institusjon, ved vurdering av samvær, utarbeidelse av tiltaksplaner og ved bruk av tvang på institusjon.

Barneverntjenesten skal sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon ut fra alder og modenhet, og barneverntjenesten skal tilrettelegge for at barnet kan få uttrykke seg fritt, enten verbalt eller ved ikke-verbal kommunikasjon. Eksempelvis kan barnet ha behov for tolk eller tilgang på fysiske hjelpemidler for å utøve sin rett.

Barnets medvirkning skal bidra til at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas. Barneverntjenesten har plikt til å dokumentere barnets medvirkning og barnets beste i vedtak.

Les mer om rettigheter for barn i institusjon og fosterhjem