Formålet med en tilstandsrapport er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet. Målet er bedre prioriteringer og kontroll i kommunene. 

Bakgrunn

Fra 1.1.2021 er det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten (bvl § 2-1 nytt åttende ledd).
 
I Prop 73 L om endringer i barnevernloven ble det fremmet et forslag om å lovfeste et slikt krav om årlig tilstandsrapportering om barnevernet til kommunestyret. Forslaget var på høring i 2019, og innspillene var i all hovedsak positive. Våren 2020 ble Prop 84 L (2019-2020) lagt frem for Stortinget. Her ble forslaget om tilstandsrapportering gjentatt og spesifisert. Forslaget ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2021. Les mer om dette her.

Kommuneledelsen har ansvar

Kommunens øverste politiske og administrative ledelse har det overordnede ansvaret for at barneverntjenesten forvaltes i tråd med gjeldende regelverk og at tjenestene er forsvarlige.

Kommunen har ansvar for styringen av barnevernet og for å ha en systematisk kontroll som sikrer at den kommunale barnevernstjenesten utfører sitt arbeid i tråd med regelverket, slik at barn og familier får den hjelpen de har behov for. Både kommuneloven og barnevernloven har bestemmelser som skal sikre dette.

Kommuner som jobber godt med faglig utvikling av barnevernet og samordning av tjenestetilbudet, kjennetegnes ofte av at den politiske og administrative ledelsen er tett på arbeidet, vurderer kvaliteten i egne tjenester og stiller klare forventninger.

Hvorfor er tilstandsrapporten viktig?

God styring forutsetter kunnskap og innsikt

Tilsyn har vist at det i enkelte kommuner er en utfordring at barnevernets arbeid er lite kjent blant lokale beslutningstakere. Dette kan bidra til at tjenestens viktige arbeid ikke blir prioritert i tilstrekkelig grad. En god tilstandsrapport gir både politikere, kommuneansatte og befolkningen innsikt i hvordan barnevernet jobber, og hvilke problemstillinger tjenesten møter. Videre kan tilstandsrapporten legge grunnlaget for dialog om prioriteringer og forventninger. Rapporten vil også bidra til mer åpenhet og innsikt i barnevernets arbeid.  

Tilstandsrapportering som en del av kvalitetsutviklingen

Et av de viktigste formålene med tilstandsrapporteringen er at den skal bidra til økt bevissthet i kommunene om hva som er godt barnevern. Det er ikke kun selve rapporten som er viktig inn i dette, men også prosessen med å utarbeide den, samt behandlingen og diskusjonen av innholdet i den i etterkant. 

Tilstandsrapportering som en del av internkontrollen

Alle kommuner skal allerede ha systemer som sørger for oversikt og kontroll med tjenesten, dette kommer av internkontrollforskriften

Formålet med internkontroll er å sikre at lovens krav blir overholdt. Internkontroll skal bidra til å forebygge svikt og uheldige hendelser og bidra til at kommunen lærer av de feil som skjer slik at de ikke gjentas. Internkontroll handler om kontroll og intern styring av virksomheten. Det er også et verktøy for ledere for styring og utvikling av den daglige driften. 

Selv om ikke kravet til internkontroll er det samme som kravet om å utarbeide en årlig tilstandsrapport, kan en mulighet være å se disse to kravene i sammenheng. For å ha kontroll og intern styring av tjenesten, er man nødt til å ha oversikt over hvordan tilstanden i tjenesten er. Videre må dette legge grunnlag for eventuelle tiltak som settes i verk for å sikre at lovens krav overholdes og bidrar til et godt tjenestetilbud. 

I et høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet legges det opp til at de ulike sektorvise reglene om internkontroll skal samordnes i kommuneloven. Lovforslaget vil sannsynligvis legges fram for Stortinget i løpet av våren 2020. Dette vil innebære at barnevernlovens forskrift om internkontroll oppheves, og at barnevernloven dermed vil vise til bestemmelsen i kommuneloven. Denne endringen vil i så fall kunne tre i kraft fra 2021. 

Se også