Dersom barnevernet vurderer at det er nødvendig for å hjelpe og beskytte barnet, skal de varsle/anmelde saken til politiet.

Varsel om mulig straffbart forhold = anmeldelse

Når barnevernstjenesten skal gi opplysninger til politiet skal det skje skriftlig gjennom å sende et "varsel om mulig straffbart forhold" (tidligere anmeldelse). Politiets videre håndtering av saken er den samme som før.

Husk

Barnevernssaken kan bli en straffesak

Når barneverntjenesten mottar en melding eller informasjon om vold eller overgrep vil det alltid være en mulighet for at saken på et tidspunkt kan bli en straffesak. Det betyr at alle aktiviteter som gjennomføres i en undersøkelse vil kunne påvirke en eventuell senere etterforskning.

Når skal barnevernstjenesten varsle (anmelde) en sak?

Når barnevernstjenesten vurderer hvorvidt de skal varsle politiet skal dette gjøres på bakgrunn av en konkret begrunnet bekymring om at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Videre skal beslutningen om å varsle være basert på en barnevernfaglig vurdering. Denne vurderingen skal være helhetlig, og skal blant annet bygge på

  • konkrete forhold ved det aktuelle barnet (barnets beste)
  • barnets mening
  • barns generelle rettsvern

Barnevernstjenesten kan dele taushetsbelagte opplysninger med politiet dersom dette fremmer barnevernstjenestens oppgaver. 

I saker der det er mistanke om at et barn er utsatt for vold og seksuelle overgrep, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å varsle politiet for å fremme barneverntjenestens oppgaver. 

Mer om unntak fra taushetsplikten ved saker som omhandler vold eller seksuelle overgrep 

Mal for varsel (anmeldelse) til politiet

Last ned mal for varsel om mulig straffbart forhold (Word)

Terskel for å varsle (anmelde)

Når barnevernstjenesten har en konkret begrunnet bekymring, enten fordi de har mottatt en melding eller selv får en mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal barnevernstjenesten alltid foreta en vurdering av om saken skal varsles til politiet.

Det bør foreligge opplysninger av en viss troverdighet om art og omfang av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor handlingen skal ha skjedd.

Etterforskingsrundskrivet (nr. 3/99)

Vurderinger knyttet til konkret begrunnet bekymring

For å kunne vurdere om det foreligger en konkret begrunnet bekymring/mistanke bør barneverntjenesten blant annet vurdere

  • hva barnet har sagt. Har barnet fortalt historien med egne ord? Mer om samtaler med barn
  • om det finnes informasjon som styrker eller svekker barnets forklaring
  • barnets adferd sett opp mot barnets utviklingsnivå. Viser barnet i tillegg symptomer som tilsier at det kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep? 
  • om det har vært endringer i barnets atferd (matlyst, isolasjon, uforklarlig utagerende atferd, osv.) 
  • informasjon om barnet 
  • informasjon om familien

Dersom barnevernstjenesten anser at det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å varsle, skal det fortløpende vurderes om nye opplysninger gir et slikt grunnlag.

Skal barnevernstjenesten varsle all vold?

Forskning viser entydig at all vold, både fysisk og psykisk, kan være skadelig for barn. Alle former for og grader av vold mot barn, er straffbart. Det er derfor viktig å unngå å generalisere alvorlighetsgrad ut fra voldsform. Slik generalisering kan medføre utilsiktede virkninger som kan gi inntrykk av at enkelte former for vold ikke er straffbart.

Gjør helhetsvurderinger i hver enkelt sak

Både i saker som omhandler vold i nære relasjoner og saker som omhandler seksuelle overgrep skal det gjøres en konkret helhetsvurdering basert på momenter i den enkelte sak, som f.eks.:

  • Voldens eller overgrepets form, omfang og/eller kompleksitet
  • Barnets mening/barnets beste
  • Familiesituasjonen for øvrig
  • Risikoen for nye volds- eller overgrepshandlinger

En slik helhetsvurdering er særlig viktig fordi voldsutøvelsen kan være mer omfattende og kompleks enn det den i utgangspunktet fremstår som, både i art og omfang. Det som kan fremstå som bagatellmessige enkelthandlinger, kan samlet sett i realiteten være systematisk mishandling. Dette poenget var viktig for Stortinget å presisere ved innføring av bestemmelsene om mishandling i nære relasjoner. 

Barnevernet har et handlingsrom

I saker som ikke omfattes av avvergingsplikten, har barnevernstjenesten et handlingsrom når de vurderer å varsle en sak til politiet. Vurderingen skal omfatte både barns generelle rettsvern og konkrete forhold ved det aktuelle barnet.

Momenter i vurderingen kan blant annet være:

Konkrete forhold rundt det aktuelle barnet
Det konkrete barnets rettsvern
  • Bedre opplysning av barnevernssaken: Når barnevernstjenesten varsler politiet, vil politiets etterforskning kunne bidra til flere opplysninger i barnevernssaken.
  • Bedre grunnlag for å vurdere barnets sikkerhet: Politiets informasjon satt i sammenheng med barnevernstjenestens informasjon, kan gi et mer helhetlig bilde av barnets sikkerhetssituasjon. Politiets informasjon kan for eksempel avdekke at voldsutøver tidligere har vært etterforsket for tilsvarende forhold.
  • Bedret beslutningsgrunnlag for bruk av virkemidler og tvangsmidler: Når barnevernstjenesten varsler politiet vil både barnevernstjenesten og politiet få bedre grunnlag for å iverksette tiltak. Politiets bruk av tvangsmidler og beskyttelsestiltak vil kunne påvirke hvilke tiltak og virkemidler barnevernstjenesten trenger å iverksette for å ivareta omsorgssituasjonen (minste inngripens prinsipp). Barnevernstjenestens tiltak vil på samme måte kunne påvirke politiets grunnlag for å iverksette beskyttelsestiltak. En akuttplassering av barnet vil for eksempel kunne påvirke både vilkårene for besøksforbud eller varetektsfengsling.
Beskyttelse av barn – generelt rettsvern
  • Verne det konkrete barnet mot å bli utsatt for straffbare handlinger fra gjerningspersonen(e).
  • Verne andre barn ved å straffeforfølge gjerningspersonen(e).

Ikke drøft varsel (anmeldelse) med foreldrene

Det er viktig at barnevernstjenesten ikke informerer foreldrene om at de vurderer å varsle saken til politiet. Dersom foreldrene blir informert på forhånd, skaper dette en risiko for at bevis blir fjernet eller manipulert, og/eller at barnet kan bli instruert eller truet.

Dersom barnevernstjenesten varsler en sak, bør de avklare med politiet hva de skal formidle til foreldrene og barnet til hvilket tidspunkt.

Mer om barnevernstjenestens adgang til å dele opplysninger med foreldrene

Gi utfyllende informasjon til politiet

Dokumentér vurderingene

Barnevernstjenestens vurdering om å varsle politiet om et mulig straffbart forhold, eller ikke, skal dokumenteres skriftlig.

Slik dokumentasjon gir blant annet en mulighet for barnet til senere å sette seg inn i og forstå avgjørelsen. Videre vil det blant annet bidra til:

  • bedre og grundigere avgjørelser
  • økt rettssikkerhet for barn og foreldre
  • mer åpenhet, økt legitimitet og tillit til barnevernstjenestens arbeid

Relatert innhold