Barnevernet: Begrense foreldres innsyn i barnevernssaken

I saker som omhandler vold eller seksuelle overgrep mot barn kan det være nødvendig å begrense eller nekte foreldrene partsinnsyn. Dette for å ivareta barnets beste, barnevernets oppgaver og politiets etterforskning.

Foreldrene har rett til innsyn i barnevernssaken

Barnevernstjenesten skal på eget initiativ informere foreldrene når de har iverksatt en undersøkelse og bakgrunnen for dette, uavhengig av om foreldrene er part i saken.

Foreldre med partsrettigheter kan også be om innsyn i sakens dokumenter. ​  Innsynsretten er begrunnet i foreldrenes rett til å kunne ivareta sine interesser i saken, og mulighet til å imøtegå sakens bakgrunnsopplysninger (kontradiksjon).

Adgang til å begrense innsyn ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep

Ved bekymring for at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep av en eller begge foreldrene, kan det være avgjørende å holde tilbake informasjon inntil barnet er gitt tilstrekkelig beskyttelse og/eller nødvendig dokumentasjon er sikret.

I slike saker har barnevernstjenesten behov for tid til å avklare hvordan saken skal håndteres, og om politiet skal varsles.

Barnevernstjenesten kan derfor, i en begrenset periode, holde tilbake opplysninger fra foreldrene. Hensynet til å verne barnet må i slike situasjoner veie tyngre enn foreldrenes rett til kontradiksjon.

Hva skal til for å holde tilbake opplysninger fra foreldrene?

Å utsette innsynsrett er en inngripende beslutning. Det bør derfor være en konkret mistanke av en viss styrke mot vedkommende forelder, før innsyn nektes. I tillegg skal minst ett av følgene hensyn ligge til grunn for vurderingen:

Holde tilbake opplysninger av hensyn til barnet

Barnevernstjenesten har anledning til å holde tilbake opplysninger fra foreldrene dersom det er reell grunn til å tro at

Dette kan for eksempel være tilfelle når barnet er kilden til informasjon om mulige straffbare forhold.

Barnevernstjenesten må gjøre en konkret vurdering av hvilke opplysninger som skal unntas av hensyn til barnet. Vanligvis vil det være aktuelt å holde tilbake det barnet konkret har sagt om hva som har skjedd og vurdering av egen situasjon, for eksempel hvordan barnet har det.

Holde tilbake opplysninger av hensyn til politiets etterforskning

Barnevernstjenesten kan også nekte foreldrene innsyn i opplysninger av hensyn til politiets etterforskning og faren for bevisforspillelse.  Det kan for eksempel være viktig for politiet å få muligheten til å avhøre foreldrene før barnevernstjenesten deler informasjon om saken med dem.

Holde tilbake dokumenter av hensyn til barnevernets undersøkelse

Barnevernstjenesten kan beslutte å utsette foreldrenes innsynsrett så lenge undersøkelsen pågår.  Utsatt innsynsrett kan gjennomføres når det vurderes å være en  fare for at innsyn vil kunne vanskeliggjøre eller umuliggjøre videre undersøkelse av saken.

For å utsette innsyn er det tilstrekkelig at det anses å være en mulighet for at foreldrene vil søke å motarbeide den videre utredningen av saken. Det stilles altså ikke krav om at det foreligger konkrete indikasjoner på at foreldrene har slike hensikter.

Holde tilbake opplysninger av særlige grunner

Barnevernstjenesten kan i spesielle tilfeller også holde tilbake opplysninger fra foreldene for å beskytte en eller flere kilder.  

Om det for eksempel er grunn til å tro at en melder vil bli utsatt for trusler fra foreldrene, vil det være aktuelt å anonymisere vedkommende. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller gjøre en konkret interesseavveining mellom foreldrenes behov for kjennskap til melderen, og melderens behov for å forbli anonym.

Mer om parters rett til innsyn i barnevernstjenestens saksbehandlingsrundsskriv

Barnets beste ved vurdering av foreldrenes innsyn

Foreldrenes rett til å kunne ivareta sine interesser er ikke alltid forenlig med hva som vil være barnets beste. Barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn i vurderingen av om det skal gis innsyn i opplysninger som kan unntas.

Mer om barns medvirkning i barnevernssaken

Vurder hvilke opplysninger som skal deles og når

Av hensyn til parten vil det i de fleste tilfeller være riktig å praktisere størst mulig åpenhet. Barnevernstjenesten må imidlertid både vurdere hvilke opplysninger som skal deles med foreldrene, og på hvilket tidspunkt de skal dele opplysningene. Dersom foreldrene ber om innsyn, må barnevernstjenesten alltid gjøre en vurdering av om de bør unnta enkelte opplysninger i en kortere eller lengre periode ​.

Barneverntjenesten har i noen tilfeller plikt til å forelegge foreldrene nye opplysninger uten at de har bedt om det. For eksempel vil dette være aktuelt når det har kommet nye opplysninger som enten direkte står i strid med det foreldrene selv har anført, eller som taler til foreldrenes disfavør. Også slike opplysninger kan holdes tilbake fra foreldrene i en begrenset periode dersom hensynet til barnet, etterforskningen, kildene eller muligheten for å gjennomføre videre undersøkelse tilsier det.

Barnevernet kan avvente med å informere om iverksettelse av undersøkelse

Barneverntjenesten har anledning til å avvente med å informere foreldrene om at de iverksetter undersøkelse, dersom de vurderer at partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart. Dette kan være særlig aktuelt dersom politiet i nær fremtid skal gjennomføre etterforskningsskritt som kan påvirkes av at foreldrene får kjennskap til at det åpnes en undersøkelse, for eksempel gjennomføre tilrettelagt avhør.

 
Visste du?

Politiet kan pålegge barnevernstjenesten taushetsplikt

I enkelte saker kan det være nødvendig for politiet å holde tilbake opplysninger av hensyn til bevisforspillelsesfare i etterforskning. Da kan påtalemyndigheten i politiet pålegge barnevernstjenesten taushetsplikt.

Akuttplasseringer: Ikke adgang til å holde tilbake opplysninger ved behandling i Fylkesnemnda

Når et barn står i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet kan barnevernstjenesten fatte midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket må begrunne hvorfor det har vært nødvendig å plassere barnet utenfor hjemmet.  

Foreldrene har rett til informasjon i akuttsaker

En akuttplassering er et alvorlig inngrep, og foreldrene skal så raskt som mulig få overlevert vedtaket. Vedtaket skal umiddelbart etter iverksettingen sendes til godkjenning i Fylkesnemnda. 

Når barnevernstjenesten fremmer sak for Fylkesnemnda, skal foreldrene ha tilgang til alle opplysninger i saken, slik at de settes i stand til å ivareta sine interesser. 

Akuttvedtaket kan ikke begrunnes med taushetsbelagte opplysninger

Opplysninger som er underlagt taushetsplikt fra politiet kan ikke brukes i barnevernstjenestens begrunnelse for akuttvedtaket, uten at politiet opphever taushetsplikten. Dette fordi foreldrene skal ha tilgang til de opplysningene som ligger til grunn for akuttvedtaket, og som er fremlagt for Fylkesnemnda. 

Barnevernstjenesten må derfor vurdere om akuttvedtaket kan forankres i andre opplysninger, som ikke er taushetsbelagt.

Fylkesnemnda må ha tilgang til de relevante opplysningene

Fylkesnemnda prøver lovligheten av barnevernstjenestens akuttvedtak. Vurderingen av tvangstiltakets lovlighet skal baseres på innholdet i vedtaket. Opplysningene i vedtaket må derfor være konkrete og omfattende nok til å vurdere om vilkårene i loven er oppfylt.

Fylkesnemnda må ha tilgang til de opplysningene som underbygger faren for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

Dersom Fylkesnemnda ikke har tilgang til relevante opplysninger, øker risikoen for at nemnda må oppheve akuttvedtaket og at barnet flyttes hjem til foreldrene.

Samhandling når akuttvurderingen baserer seg på taushetsbelagte opplysninger

Dersom barnevernstjenestens akuttvurdering i hovedsak er basert på opplysninger som er underlagt taushetsplikt fra politiet, må taushetsplikten for de opplysningene som er nødvendige for å underbygge akuttvedtaket oppheves før de kan brukes.

Politiet og barneverntjenesten har en felles målsetning om å ivareta barnets sikkerhet, og hindre at barnet blir utsatt for gjentatte overgrep. Det er derfor viktig at etatene samhandler med tanke på å finne en løsning som kan ivareta barnets omsorgssituasjon og politiets etterforskning på en tilfredsstillende måte.

Avklaringspunkter kan for eksempel være:

  • Barnevernstjenestens vurdering av hvor akutt situasjonen er for barnet, inkludert hvilken risiko det er ved å vente med plasseringen
  • Barnevernstjenestens vurdering av om barnet midlertidig kan ivaretas på annen måte
  • Når det er planlagt tilrettelagt avhør og avhør av foreldrene
  • Om politiet kan iverksette andre typer tiltak for å ivareta barnets sikkerhet, for eksempel pågripelse eller fremstilling for varetektsfengsling av den siktede

Foreldrene har rett til informasjon ved klage på akuttvedtak

Foreldrene kan klage på et akuttvedtak. Klagebehandlingen gjennomføres i et nemndsmøte hvor barnevernstjenesten må redegjøre for grunnlaget for akuttplasseringen. Foreldrene vil i nemndsmøtet få innsyn i alle relevante opplysninger.

Det bør i forkant av klagebehandlingen være en dialog mellom politiet og barnevernstjenesten, for å avklare hvilke opplysninger det er hensiktsmessig å legge frem i nemdsmøtet.

Dersom foreldrenes innsyn kan påvirke etterforskningen, kan nemndsleder på eget initiativ foreta en konkret vurdering av hvor detaljerte opplysninger om volden eller overgrepene det er nødvendig å få belyst.