Utenlandssaker

Barnevernssaker som omhandler barn med utenlandsk statsborgerskap eller med en tilknytning til andre land kan være utfordrende for barnevernstjenesten. Sakene kan generere store medieoppslag i landene henvendelsene kommer fra og sakene kan vokse i omfang. 

Dette kan igjen medføre at flere andre instanser i forvaltningen blir berørt. For eksempel; Utenriksdepartementet (UD), Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996, Norges ambassader i utlandet og andre lands ambassader i Norge.

I slike saker bør du i en tidlig fase, og i god tid før du svarer ut mediehenvendelser, ta kontakt med Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 i Bufdir for å koordinere informasjon.

Etter at Norge i 2016 sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996, har barnverntjenesten fått et nytt verktøy for å samarbeide med andre stater i saker hvor barn har tilknytning til flere land.

Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 er plassert i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og bistår barnevernstjenesten i saker hvor barn har tilknytning til flere land.

Uavhengig av hva du ellers kan si, kan du alltid informere journalisten om Haagkonvensjonen 1996, sentralmyndigheten, og endringer i barnevernloven.

Egne retningslinjer for behandling av utenlandssaker

Departementet har gitt egne retningslinjer for barnevernstjenestens behandling av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land. Disse retningslinjene blir revidert i løpet av 2017 som en følge av Norges ratifikasjon av Haagkonvensjonen 1996.

Retningslinjer om behandlingen av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land (Q-42/2015).

Haagkonvensjonen i Norge

Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn trådte i kraft i Norge 1. juli 2016. Konvensjonen gjelder ulike beskyttelsestiltak og kommer blant annet til anvendelse i barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land.

Haagkonvensjonen legger til rette for internasjonalt samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, er norsk sentralmyndighet for konvensjonen. Bufdir bistår norske og utenlandske myndigheter i saker etter konvensjonen og gir informasjon om de muligheter som konvensjonen åpner for.     

Haagkonvensjonen av 1996 vil være et viktig verktøy i slike saker, og sentralmyndigheten vil kunne bistå kommunalt barnevern i saker med tilknytning til andre land.

Skal bistå og sikre samarbeid

Sentralmyndigheten skal blant annet samarbeide med andre sentralmyndigheter og sikre samarbeid mellom myndigheter i egne stater.

Sentralmyndigheten vil kunne

  • videreformidle og bistå ved anmodninger fra utenlandske myndigheter
  • bistå norske myndigheter ved anmodninger til utlandet
  • bistå den kommunale barnevernstjenesten i dialogen med utenlandske myndigheter
  • bistå norske myndigheter som skal anmode for eksempel utenlandske myndigheter om informasjon om et barn
  • bistå i saker om plassering av barn over landegrenser
  • bistå i saker om overføring av jurisdiksjon

Bufdir bistår også barnevernstjenestene med veiledning i saker med land som ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen.