Slektsfosterhjem skal alltid vurderes

Anbefaling 1: Det skal alltid vurderes om barnet kan flytte i fosterhjem i slekt eller nettverk, og dette skal foretrekkes dersom det er til barnets beste

Barnet opplever større grad av tilhørighet

Ved plasseringer i barnets slekt eller nære nettverk opplever barna en større grad av normalitet og tilhørighet enn ved andre fosterhjemsplasseringer, og det gir mindre risiko for utilsiktet avbrudd.  Slektsplasseringer gir mulighet for å ivareta kontinuitet og tilknytning til egen familie og slekt på en bedre måte enn ved vanlige fosterhjemsplasseringer. Gevinsten er imidlertid avhengig av at familiene gis tilpasset støtte og oppfølging.

Varighet og kontinuitet forsterker den positive virkningen særlig for barn som blir plassert som små. Undersøkelser har vist at barnevernets rolle har vært tonet ned i slike tilfeller og at barna har vært mindre opptatt av sin status som fosterbarn. Familiens struktur har altså mindre betydning enn opplevelsen av å leve et vanlig familieliv.                      

Lavere forekomst av psykiske lidelser og atferdsvansker

Barn plassert i slektsfosterhjem har i utgangspunktet lavere forekomst av både psykiske lidelser og atferdsvansker enn barn som plasseres i ordinære fosterhjem.

Barna klarer seg bedre på sikt

Enkelte undersøkelser viser at barn plassert i slekt og nettverk klarer seg bedre på sikt enn barn plassert i ordinære fosterhjem. Dette forklares gjerne med at barna i utgangspunktet hadde mindre vansker og at de fikk god omsorg, til tross for at slektsfosterhjem i mange tilfeller har hatt dårligere vilkår for sin omsorgsutøvelse.

Krav til fosterforeldre

Fosterforeldre i barnets familie eller nære nettverk skal i utgangspunktet oppfylle de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i Fosterhjemsforskriftens § 3. Disse kravene må imidlertid kunne fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert i familien eller nettverket.

God praksis
  • Forbered fosterforeldre

Forbered fosterforeldre på hva den spesielle oppgaven som slektsfosterhjem innebærer. Dermed kan man unngå feilplasseringer og minske risiko for utilsiktede avbrudd. 

  • Avklar både mulige alternativer og mulig motstand mot en slik løsning så tidlig som mulig. 

Slekt og nettverksplasseringer, mer enn ved vanlige plasseringer, er avhengig av en viss tilslutning fra foreldrenes og barnets side.

  • Bruk familieråd eller tilsvarende nettverksmøter som arbeidsmetode.

Familieråd framheves i mange sammenhenger som en virksom arbeidsmetode som bidrar til å fokusere på familiens muligheter, ansvarsfølelse og ressurser. Familieråd gir økt mulighet for plasseringer i, og tilbakeføringer til, slekt og nettverk. Familieråd egner seg også til bruk i familier med minoritets-etnisk bakgrunn.

Ressurser:

Begrunnelser fra jus/styringsdokumenter

Forskrift om fosterhjem § 4: Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Retningslinjer om fosterhjem (Q 1072B): Om fosterhjemsplassering i barnets familie eller nære nettverk: "Fosterforeldre i barnets familie eller nære nettverk skal i utgangspunktet oppfylle de generelle kravene som stilles til fosterforeldre i Fosterhjemsforskriftens § 3. Disse kravene må imidlertid kunne fravikes noe dersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert nettopp i familien eller nettverket."

Forskning/kunnskapsgrunnlag

Barn plassert i slektsfosterhjem har i utgangspunktet lavere forekomst av både psykiske lidelser og atferdsvansker enn barn som plasseres i ordinære fosterhjem. Forskjellene jevner seg noe ut over tid. (A. Holtan, 2015)

Slektsplasseringer gir mulighet for å ivareta kontinuitet og tilknytning til egen familie og slekt på en bedre måte enn ved vanlige fosterhjemsplasseringer og at ved god tilrettelegging er det mindre sannsynlighet for utilsiktede avbrudd. (Backe-Hansen, Eglund og Havik, 2010)

Enkelte undersøkelser viser at barn plassert i slekt og nettverk klarer seg bedre på sikt enn barn plassert i ordinære fosterhjem. Dette forklares gjerne med at barna i utgangspunktet hadde mindre vansker og at de fikk god omsorg, til tross for at slektsfosterhjem i mange tilfeller har dårligere vilkår for sin omsorgsutøvelse. (Bufdir/Havik, Backe-Hansen, 2013)

Opplevelse av normalitet rapporteres å være av stor betydning for opplevelsen av å vokse opp i fosterhjem. Varighet og kontinuitet forsterker den positive virkningen særlig for barn som ble plassert som små. Barnevernets rolle har vist seg å være tonet ned i slike tilfeller og barna var mindre opptatt av sin status som fosterbarn, Familiens struktur hadde altså mindre betydning enn opplevelsen av å leve et vanlig familieliv. (Bufdir/Thørnblad, 2013)

Rekruttering og egnethetsvurdering

Anbefaling 2: Rekruttering og egnethetsvurdering skal gjøres på en måte som gjør at flest mulig barn kan bo i fosterhjem i slekt eller nære nettverk 

Plasseringer i slekt eller nære nettverk har i mange tilfeller vist seg å være en fordelaktig løsning for barna.  Det er derfor grunn til å benytte det handlingsrommet som lovverket gir anledning til i vurderingen av egnethet, slik at slektsfosterhjem kan benyttes i alle saker hvor det vil være til beste for barna.

Vurder om noen i barnets familie eller nettverk kan være fosterhjem

Barneverntjenesten har plikt til å alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner, og de må ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse. 

Slektsfosterhjem skal i utgangspunktet vurderes etter samme kriterier som vanlige fosterhjem, men kravene kan fravikes noe hvis det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert i familien eller nettverket. Når det gjelder enslige mindreårige flyktninger vil familiene ikke alltid kunne oppfylle krav til god økonomi, stor nok bolig, sosialt nettverk osv., men det understrekes at barneverntjenesten må sikre at slektningene er positive til barnets integrasjon i det norske samfunnet og at de vil tillate barnet tilknytning til dette samfunnet.

Fosterforeldres forutsetninger

Ved valg av fosterhjem må det vurderes om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetningene til å ivareta barnets særlige behov, bl.a. sett i lys av barnets egenart, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og barnets behov for samvær og annen kontakt med familie. Barneverntjenesten skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Fosterforeldre som er rekruttert i slekt og nettverk har vist seg generelt å være dårligere stilt og har fått mindre støtte og oppfølging enn andre fosterforeldre. På tross av dette viser undersøkelser at det er en rekke fordeler både med hensyn til stabilitet og følelsesmessig tilhørighet som synes å oppveie disse forholdene. Slektsplasseringer gir færre utilsiktede avbrudd, færre flyttinger og det viser seg at det går minst like bra med barna på sikt.

Nye forståelser av familiebegrepet

Forskeren Amy Holtan finner at man gjennom slektsplasseringer danner ulike nye forståelser av familiebegrepet som kan benevnes som «utvidet familie» eller «flerkjernefamilier». Samfunnsmessig har utviklingen med nedtoning av den tradisjonelle kjernefamilien og etablering av mange ulike familiekonstellasjoner gitt rom for en normalisering av utradisjonelle familietyper, noe som kan være fordelaktig for fosterbarn som flytter til slekt eller nettverk.

God praksis
  • Omsorgen det enkelte barn får i det fosterhjemmet det bor i er avgjørende.
  • Kontroll og oppfølging er nødvendig.
  • Forbered fosterforeldre og den øvrige familie grundig.
  • Gi nødvendige og gode nok rammebetingelser slik at tiltaket blir vellykket for barna.
  • Opplæringssystemet PRIDE har et tilrettelagt tilbud til fosterforeldre rekruttert i slekt og nettverk.

Ressurser

Begrunnelser fra jus/styringsdokumenter
  • Barneverntjenesten har i henhold til fosterhjemsforskriften § 4 plikt til alltid å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.
  • I henhold til barnevernloven § 4-22 og fosterhjemsforskriften § 3 må fosterforeldre ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.
  • Slektsfosterhjem skal i utgangspunktet vurderes etter samme kriterier som vanlige fosterhjem, men kravene kan fravikes noe hvis det utvilsomt er til barnets beste å bli plassert nettopp i familien eller nettverket (Retningslinjer for fosterhjem).
  • Når det gjelder enslige mindreårige flyktninger vil familiene ikke alltid kunne oppfylle krav til god økonomi, stor nok bolig, sosialt nettverk osv., men det understrekes at barneverntjenesten må sikre at slektningene er positive til barnets integrasjon i det norske samfunnet og at de vil tillate barnet tilknytning til dette samfunnet.
  • Ved valg av fosterhjem må det vurderes om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger til å ivareta det enkelte barns særlige behov. (fosterhjemsforskriften § 4)
  • Barneverntjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn (fosterhjemsforskriften § 4)
Forskning/kunnskapsgrunnlag

Fosterforeldre rekruttert i slekt og nettverk har vist seg generelt å være dårligere stilt enn andre fosterforeldre. De har lavere utdanning, dårligere økonomi og dårligere helse og har fått mindre støtte enn ved vanlige fosterhjemsplasseringer. (Bache-Hansen/NOVA 2010)

På tross av dette viser undersøkelser at det er en rekke fordeler både med hensyn til stabilitet og følelsesmessig tilhørighet som synes å oppveie disse forholdene. Slektsplasseringer gir færre utilsiktede avbrudd, færre flyttinger og det viser seg at det går minst like bra med barna på sikt. (Brown and Sen, 2014) (O'Brien, Valerie , 2012) (Bache-Hansen/NOVA 2010)

Forskeren Amy Holtan finner at man gjennom slektsplasseringer danner ulike nye forståelser av familiebegrepet som kan benevnes som «utvidet familie» eller «flerkjernefamilier». Samfunnsmessig har utviklingen med nedtoning av den tradisjonelle kjernefamilien og etablering av mange ulike familiekonstellasjoner gitt rom for en normalisering av utradisjonelle familietyper, noe som kan være fordelaktig for fosterbarn som flytter til slekt eller nettverk. (Holtan 2015) (Bufdir/Thørnblad 2013)

Bruk verktøy utviklet for slekt og nettverksplasseringer

Anbefaling 3: Opplæring, veiledning og valg av støttetiltak bør ta utgangspunkt i kunnskapsbaserte modeller og verktøy utviklet for fosterhjemsplasseringer i slekt og nettverk

Spesielle utfordringer for barn og fosterforeldre

Både barna og fosterforeldre rekruttert i barnas slekt har hatt spesielle utfordringer sammenlignet med plasseringer i ordinære fosterhjem, som at:

  • fosterforeldrene har oftere hatt dårligere helse, utdanning og økonomi
  • det er større aldersforskjell mellom fosterforeldre og barnet
  • slektsfosterforeldre er oftere i en annen livsfase enn andre fosterforeldre
  • de har fått dårligere oppfølging, færre støttetiltak og mindre økonomisk godgjøring
  • kontakten med barnets foreldre og annen slekt kan være mer komplisert
  • plasseringen kan innebære store rolle- og lojalitetsutfordringer

Disse utfordringene tydeliggjør, både enkeltvis og samlet, behovet for opplæring, veiledning og støttetiltak som er spesielt tilpasset fosterforeldre som er rekruttert i barns slekt.

Mangelfull opplæring og veiledning

Flere undersøkelser peker på at opplærings-, veilednings- og støttetilbudet til fosterhjem rekruttert i barnets slekt og nettverk har vært mangelfullt sammenlignet med tilsvarende tilbud til ordinære fosterhjem. Slike plasseringer innebærer en reorientering av tilknytningsløsningene som involverer hele slekten. Dette skaper et behov for reforhandling av relasjonelle forpliktelser familiemedlemmene imellom, hvor barneverntjenesten også må få en plass.

Det er behov for å legge ekstra vekt på opplærings-, veilednings- og støttetiltak for å rette opp eksisterende mangler ved tilbudet for denne gruppen. Fosterforeldrene må få kunnskap om de særlige utfordringene ved slektsplasseringer.

Statens ansvar

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem, og at fosterforeldrene får nødvendig opplæring og generell veiledning,

Barneverntjenestens ansvar for råd og veiledning

Barneverntjenesten skal gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge plasseringen varer.

Når det gjelder frivillige fosterhjemsopphold, skal barneverntjenesten følge nøye med på:

  • hvordan det går med barn og foreldre
  • vurdere om hjelpen er tjenlig
  • om det er nødvendig med nye tiltak
  • om det er grunnlag for omsorgsovertagelse. 
God praksis
  • Alle fosterforeldre skal få tilbud om PRIDE-opplæring eller annen opplæring tilpasset fosterfamilier rekruttert i slekt og nettverk.

Ressurser

Begrunnelser fra Jus/styringsdokumenter

FNs Barnekonvensjon artikkel 3 stiller krav kvaliteten på de tjenestene som ytes fra myndighetenes side.

I henhold til barnevernloven § 2-3 har Bufetat ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning, mens barneverntjenesten skal gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge plasseringen varer (fosterhjemsforskriften § 7)

Når det gjelder frivillige fosterhjemsopphold, skal barneverntjenesten følge nøye med på hvordan det går med barn og foreldre og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertagelse (barnevernloven § 4-5)

Forskning/kunnskapsgrunnlag

Både nasjonale og internasjonale undersøkelser har vist at både barna og fosterforeldre rekruttert i barnas slekt har spesielle utfordringer sammenlignet med plasseringer i ordinære fosterhjem (Bache-Hansen/Vista 2010, Bufdir/Holtan 2013, Bufdir/Havik 2013, Bufdir/Thørnblad 2013, O'Brien, Valerie 2012)

Disse utfordringene tydeliggjør, både enkeltvis og samlet, behovet for opplæring, veiledning og støttetiltak som er spesielt tilpasset fosterforeldre som er rekruttert i barns slekt.

Oppfølging, kontroll og tilsyn

Anbefaling 4: Oppfølging, kontroll og tilsyn skal avdekke behov for ekstra støttetiltak og forhold som kan tale for å avslutte plasseringer som ikke er vellykkede

Forskning viser at barn plassert i egen slekt har hyppigere kontakt med sin opprinnelsesfamilie enn barn plassert i ordinære fosterhjem. Slektsplasseringer varer ofte lenger og har færre utilsiktede avbrudd. Samtidig oppstår det oftere dilemmaer ved slektsplasseringer fordi barna kan oppleve spenninger knyttet til lojalitet og splittelse mellom ulike deler av familien, ikke minst mellom foreldrene og fosterforeldrene.

Sosialarbeidere bør gi god støtte til fosterforeldre rekruttert fra slekt og nettverk. Det er behov for økt oppmerksomhet på plasseringer som ikke fungerer tilfredsstillende, slik at de blir oppdaget raskere og avsluttet, om nødvendig også mot barnas vilje.

Uhensiktsmessige plasseringer

Stabilitet og varighet har vært positive trekk ved slektsplasseringer. Lojalitet, forpliktelse og emosjonell tilknytning mellom barn og fosterforeldre er noen av grunnene til denne stabiliteten. De samme egenskapene har medvirket til at uhensiktsmessige plasseringer har vart for lenge, gjerne i uheldig kombinasjon med at barneverntjenestens tilsyn, støtte og kontroll med slektsfosterhjem har vært dårligere enn for andre typer fosterhjem.

Tilsyn med barn i fosterhjem er av stor betydning i alle saker, ikke minst ved flyttinger til barnets slekt og nettverk. Staten har et overordnet ansvar for at tjenestene har den kvaliteten som er fastsatt og fører tilsyn med virksomheten gjennom fylkesmannen.

Barnevernstjenesten sitt kontrollansvar

Når barn flytter i fosterhjem har barneverntjenesten i omsorgskommunen et ansvar for å følge opp og føre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet. Det skal blant annet sees hen til barnets tiltaksplan, eller plan for barnets omsorgssituasjon. Kontrollansvaret innebærer å se til at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål.

Ansvar for oppfølging og tilsyn

Ansvaret for oppfølging innebærer å hjelpe og støtte både barnet og fosterforeldrene, og å iverksette de tiltak som er nødvendige for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål.

Når barn er plassert i fosterhjem skal fosterhjemskommunen føre tilsyn med hvert enkelt barn til barnet fyller 18 år. Tilsynet skal sikre at barnet får forsvarlig omsorg og at de forutsetningene som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Kommunen skal se til at de som skal utøve tilsynet får nødvendig opplæring og veiledning. 

God praksis
  • Legg til rette for at fosterforeldre rekruttert i barnas slekt og nære nettverk får god oppfølging 
  • Ha gode prosedyrer for utvelgelse. Sosialarbeidere bør legge til rette for at fosterforeldre rekruttert i barns slekt og nære nettverk får god oppfølging. Dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og forsvarlige tjenester.
  • Etabler et tilsynssystem som peker på særlige sårbarhetsområder, og som setter tjenesten i stand til å avslutte plasseringer som ikke lenger fungerer til barnas beste.
  • Bruk nettverksmøter som familieråd. Famillieråd kan bidra til at både de aktuelle fosterforeldrene og resten av familien blir forberedt på oppgaven og får bred nok forståelse for saken til at spenninger og unødig høyt konfliktnivå kan unngås.

Ressurser

Begrunnelser fra jus/styringsdokumenter
  • Av FNs barnekonvensjon artikkel 3 framgår det at staten har ansvar for at tjenestene har den kvalitet som er fastsatt og at det skjer tilsyn med virksomheten.
  • Når barn flytter i fosterhjem har barneverntjenesten i omsorgskommunen et ansvar for å følge opp og føre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet (fosterhjemsforskriften § 7).
  • Det skal blant annet sees hen til barnets tiltaksplan, eller plan for barnets omsorgssituasjon (barnevernloven §§ 4-5 og 4-15). 
  • Når barn er plassert i fosterhjem skal fosterhjemskommunen føre tilsyn med hvert enkelt barn til barnet fyller 18 år og kontrollere at barnet får forsvarlig omsorg og at de forutsetningene som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp (barnevernloven § 4-22), fosterhjemsforskriften § 8).
Forskning/kunnskapsgrunnlag

Av forskningsoversikten “Barn og unge i fosterhjem - en kunnskapsstatus” framgår det at barn plassert i egen slekt har hyppigere kontakt med sin opprinnelse familie enn andre barn plassert i fosterhjem. Videre pekes det på at slektsplasseringer ofte varer lenger og har færre utilsiktede avbrudd. Samtidig vises det til at det oftere oppstår dilemmaer ved slektsplasseringer fordi barna kan oppleve spenninger knyttet til lojalitet og splittelse mellom ulike deler av familien, ikke minst mellom foreldrene og fosterforeldrene (Bach-Hansen/NOVA 2010).

Disse funnene gjenfinnes også i kunnskaps-oversikter gjort av Havik 2013 og en nyere engelsk oversikt. I begge støttes konklusjoner om at sosialarbeidere bør gi bedre støtte til fosterforeldre rekruttert fra slekt og nettverk, og behovet for økt oppmerksomhet mot plasseringer som ikke fungerer tilfredsstillende, slik at de blir oppdaget raskere og avsluttet, om nødvendig også mot barnas vilje. (Bufdir/Havik 2013, Brown, Lydia & Robin Sen, 2014)