Barn og foreldre har rett til å få gi sine synspunkter og deres mening skal tillegges vekt

Anbefaling 5: Barn og foreldre har rett til å få gi sine synspunkter og deres mening skal tillegges vekt

Medvirkning har stor betydning når det gjelder å etablere fosterhjem i barnas slekt eller nære nettverk. Ved flytting innenfor slekten blir forholdet mellom familiemedlemmene endret.  Barneverntjenesten må legge til rette for å løse de utfordringene dette innebærer.

I henhold til FNs barnekonvensjon har barn rett til å si sin mening i alle saker som vedrører dem og deres mening skal tillegges vekt. Prinsippet om barns rett til medvirkning er nedfelt i barnevernloven § 6-3 og er nevnt særlig ved valg av fosterhjem, jf. fosterhjemsforskriften § 4 femte ledd:

Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

La barnets foreldre uttale seg

Også barnets foreldre skal om mulig gis anledning til å uttale seg  om valg av fosterhjem.  Denne uttaleretten er ikke minst viktig ved flytting til fosterhjem i slekt og nettverk. Barneverntjenestens skal ta foreldrenes mening med i vurderingen. De skal bli involvert så tidlig at de får en reell mulighet til å påvirke valget og senest når barneverntjenesten har funnet fram til ett eller flere alternativer. Det skal framgå av sakens dokumenter at foreldrene er gitt anledning til å uttale seg.

Gi familiene hjelp til å reforhandle relasjoner og forpliktelser

Det er nødvendig å forstå de komplikasjonene og dilemmaene som kan oppstå som følge av flyttinger til barnets slekt og nettverk. For eksempel må alle parter være klar over endringer i roller og ansvar innfor familien, både for de som direkte eller er indirekte er berørt. Gode avklaringer kan minske konfliktgrunnlag og hindre utstøtning.

Bruk nettverksmøter

For å bedre muligheten for vellykkede flyttinger anbefales det å benytte ulike former for nettverksmøter. Slike møter bidrar til medvirkning, tilslutning til løsninger og mulighet for samtaler om hvordan den nye situasjonen vil påvirke familiens liv. 

Oppfølging av fosterhjemsplasseringer

I oppfølging av fosterhjemsplasseringer bør barnevernet være lydhør for hvordan slekten forstår sin egen situasjon.  På den måten kan barnevernet motvirke at de blir oppfattet som en kontrollør og formynder som familien trekker seg bort fra. Barnevernet bør også være bevisst sin rolle som mekler og tilrettelegger, slik at det legges tilrette for dialog mellom partene. Respekt og tillit mellom fosterforeldre og foreldre har stor betydning for barnets trivsel og for stabilitet i fosterhjemmet. 

God praksis

Ressurser

Begrunnelser fra jus / styringsdokumenter
Forskning/kunnskapsgrunnlag

Det pekes fra flere hold på nødvendigheten av å forstå de komplikasjoner og dilemmaer som følger av plasseringer i barnets slekt og nettverk, og betydningen av finne passende kompenserende tiltak. (Bache-Hansen, Eglund, Havik 2010)

I forbindelse med plassering i barnets slekt må barnet, foreldrene og fosterforeldrene få hjelp og anledning til å reforhandle relasjoner og forpliktelser seg imellom. For eksempel må alle parter være klar over endringer i roller og ansvar innfor familien, både for de som direkte eller er indirekte er berørt, slik at man kan minske konfliktgrunnlag og hindre utstøtning. (Bufdir/A. Holtan 2013)

I arbeidet med å finne fram til aktuelle familier anbefales det å gjøre bruk av ulike former for nettverksmøter for å sikre medvirkning, tilslutning til løsninger og mulighet for samtaler om hvordan den nye situasjonen vil påvirke familiens liv. (Bufdir/Bydel Sagene 2013, Bufdir/region vest 2013, Bufdir/ S. Vik 2013, Havnen og Christiansen 2014).

Samværsavtaler skal sikre så mye kontakt som mulig

Anbefaling 6: Samværsavtaler skal sikre at barn og foreldre, søsken og andre nærstående kan opprettholde så mye kontakt som mulig med hverandre, dersom ikke annet er bestemt

Som ved ordinære fosterhjemsplasseringer, skal barn, foreldre og søsken sikres kontakt og samvær også når barn flytter i fosterhjem i slekt eller nettverk, med mindre særlige grunner taler imot det. Undersøkelser viser at barn som bor i slektsfosterhjem har økt sannsynlighet for å opprettholde kontakten med foreldre og søsken sammenlignet med barn som bor i ordinære fosterhjem. 

Barns rett til samvær med foreldre

Barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse, med mindre annet er bestemt av fylkesnemnda.

Hvor mye og hva slags samvær?

Fylkesnemnda skal ta stilling til hvor mye og hva slags samvær det minst skal være. Barneverntjenesten kan utvide samværsomfanget dersom dette er til barnets beste. Barneverntjenesten skal også, dersom hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken. Når barn flytter til fosterhjem etter samtykke fra foreldrene, er det i utgangspunktet foreldrene som avgjør hvor mye og hva slags samvær det skal være.

Undersøkelser viser en tendens til at graden av kontakt mellom barn og foreldre avtar over tid ved vanlige fosterhjemsplasseringer, mens kontakten i større grad blir vedlikeholdt ved flytting til fosterhjem i slekt og nettverk.

I undersøkelsen «Fosterhjem for barns behov» pekes det på at fosterbarnas evne til å oppleve fosterforeldrene som en trygg base øker jo mer barnets foreldre støtter opp om plasseringen.

Hvis det utvikler seg vedvarende konflikter mellom foreldre og fosterforeldre, blir barnets utviklingsmuligheter satt i fare. Barn tåler svært dårlig å leve i en konfliktsfære mellom voksne de er avhengige av.

Barneverntjenesten skal bidra til at barnet opprettholder kontakt med opprinnelsesfamilien, i de tilfellene hvor ikke særlige grunner tilsier noe annet.  

For å oppnå gode samværsløsninger og gode relasjoner er det viktig å avklare roller og forventinger i familien.    

God praksis
  • Ha en god rolleavklaring
  • Bidra til aktiv medvirkning fra foreldrenes side.
  • Utarbeid fremdriftsplan
  • Gjennomfør nettverksmøter, gjerne i form av Familieråd

Nettverksmøter bidrar til forståelse for tiltaket og aksept av løsninger som særlig er påkrevet ved fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk. Selv om enkelte foreldre opplever at familieråd kan øke motsetningene og konfliktnivået i en familie, er hovederfaringen at familierådet utløste forpliktende støtte og hjelp fra familien, at det bedret relasjoner og kommunikasjon mellom familiemedlemmer, og ga økt samhold og styrket familiebånd.

Ressurser

Begrunnelser fra jus/styringsdokumenter
  • I henhold til artikkel 9 i FNs barnekonvensjon, skal barn ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når det er nødvendig av hensyn til barnet beste.
  • Etter barnevernloven § 4-19 har barn og foreldre rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse, med mindre annet er bestemt av fylkesnemnda. Fylkesnemnda skal ta stilling til hvor mye og hva slags samvær det minst skal være, men barneverntjenesten kan utvide samværsomfanget dersom dette er til barnets beste.
  • Barneverntjenesten skal også, dersom hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken (barnevernloven § 4-16).
Forskning/ kunnskapsgrunnlag

Verdien ved å opprettholde kontakt med biologisk familie understrekes fra mange hold, og blant annet i undersøkelsen «Fosterhjem for barns behov» hvor det pekes på at fosterbarnas psykologiske evne til å oppleve fosterforeldrene som en trygg base øker jo mer barnets foreldre støtter opp om plasseringen. Og tilsvarende negativt: «Hvis det utvikler seg vedvarende konflikter mellom foreldre og fosterforeldre blir barnets utviklingsmuligheter satt i fare. Det er veldokumentert at barn svært dårlig tåler å leve i en konfliktsfære mellom voksne de er avhengige av.» (Nova Rapport 16/13)

I en irsk undersøkelse fra 2005 er anbefalingen å bidra til at kontakt med opprinnelsesfamilie blir opprettholdt, i de tilfellene hvor ikke særlige grunner tilsier noe annet. (Childrens Reseach Centre, Dublin, 2005) Videre sies det i samme undersøkelse at det er en tendens til at graden av kontakt mellom barn og foreldre avtar over tid ved vanlige fosterhjemsplasseringer, mens kontakten i større grad blir vedlikeholdt ved slektsplasseringer. (ibid)