For barn som skal flytte inn i fosterhjem, vil det ofte være best å bo sammen med sine søsken. Dersom barnet ikke skal bo sammen med søsken vil det som hovedregel være aktuelt med samvær. En av de store utfordringene på fosterhjemsområdet er mangel på fosterhjem som kan ta imot søskengrupper. Det kan innebære at søsken som bør bo sammen blir splittet.

Til barnets beste

Ved valg av fosterhjem til det enkelte barn skal det legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Hva som er til det enkelte barnets beste, må hvile på en individuell og konkret vurdering. Barnevernstjenesten må foreta en grundig vurdering av det enkelte barns tilretteleggingsbehov og hvordan selve omsorgssituasjonen barna har levd under har påvirket søskenrelasjonen.

Barnevernstjenesten må vurdere kvaliteten på søskenrelasjonen for å kunne avgjøre om de mener det er til det enkelte barns beste å bo sammen med sine/sitt søsken i fosterhjemmet.

Barnevernstjenesten må redegjøre for langtidsfordelene ved at søsken bor sammen samt hvilke utfordringer og behov hvert enkelt barn har med seg inn i fosterhjemmet. Dette kan handle om alt fra kjønn, aldersspenn, ulike søskens behov, størrelse på søskenflokken, psykisk helse med mer.

Utfordringer ved relasjonen, eller nødvendigheten av relasjonen, må begrunnes ut fra at det er til barnets beste. Barnevernets vurdering bør også omfatte hvilke tiltak som eventuelt kan bedre søskenrelasjonen.

Snakk med barna

Å kunne vurdere hva som er til det enkelte barns beste, forutsetter at barnevernstjenesten snakker med barna, både hver for seg og samlet. Det forutsetter også at barnevernstjenesten snakker med noen som kjenner barna og/eller observerer samspillet i ulike situasjoner og tidspunkt.

Vurdere situasjonen på nytt

I barnevernstjenestens vurdering bør det i tillegg settes et tidspunkt der barnevernstjenesten vurderer situasjonen på nytt. Det gjelder både der søsken bor samme i fosterhjemmet eller bor i hver sitt fosterhjem.

Barnevernet må vurdere om det på sikt skal arbeides mot en gjenforening med søskenflokk eller familie. Kan søskenflokken gjenforenes, ved at de flytter sammen på sikt, etter for eksempel enkeltbarn har fått behandling eller lignende? Har fosterhjemmet mulighet til å ta inn et søsken til etter noe tid? Vil en eventuell gjenforening av søsken skje i et nytt fosterhjem?

Anbefaling 1: Søsken skal bo i samme fosterhjem, hvis ikke særlige grunner taler imot det

God praksis

Fosterhjem i barnets slekt eller nære nettverk

Det vil ofte være lettere å opprettholde søskenrelasjoner når barn flytter i fosterhjem i slekt eller nettverk. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem (Fosterhjemsforskriften § 4). Tiltak eller metoder som kan føre til at flere barn kan flytte i slike fosterhjem er familieråd og andre verktøy eller metoder for nettverkskartlegging.

Når man benytter slekt og nettverk som fosterhjem er det viktig at barnevernstjenesten følger dem opp og sørger for at de får godtgjøring og andre tiltak på lik linje med andre fosterhjem.

Bruk av sjekkliste

En sjekkliste med fokus på styrker i relasjonene kan være et godt supplement til en kartlegging av søskenrelasjoner. For å vurdere kvaliteten på søskenrelasjonen kan for eksempel denne sjekklisten brukes.

Det er viktig å understreke at kartlegging er ferskvare og relasjoner alltid vil være under utvikling.  En kartlegging av søskenrelasjoner kan både brukes i vurderingen om søsken bør bo sammen eller ikke, men vil også si noe om hva og hvordan en skal jobbe med relasjonene mellom barna, slik at de eventuelt kan ha mer samvær eller bo sammen på et senere tidspunkt.

I en vurdering av om søsken kan bo sammen på et senere tidspunkt, må dette vurderes helhetlig og avveies i forhold til betydningen av det enkelte barns tilknytning til omsorgspersoner

Slike sjekklister bør brukes av noen som kjenner barna og/eller etter at de som utfører kartleggingen har observert barna i flere situasjoner og på flere tidspunkt.

Refleksjonspunkter i vurderingen om søsken skal bo sammen i fosterhjem

Under følger refleksjonspunkter som kan være nyttige for barnevernstjenesten i vurderingen av om søsken bør bo sammen eller ikke. Flere av refleksjonspunktene glir over i hverandre, og listen er ikke ment å være uttømmende:

Hva ønsker barnet selv? Hva ønsker alle søsknene? Ønsker alle søsknene det samme?

Dersom ett av søsknene ikke vil, eller bør, bo sammen med de andre, fordi det ikke vil være til dette barnets beste å bo sammen med de andre, så bør søskenflokken ikke bo sammen samlet. 

  • Hva betyr det når barn sier at de ikke ønsker å bo sammen med søsken?
  • Hvor grundig kan man undersøke dette?
  • Hvem er det som er riktig til å snakke med barna om dette?

Det er viktig å gå i dybden på hvor sterkt et eventuelt ønske om ikke å bo sammen med de andre søsknene er. 

Skyldes det at de nylig har vært i krangel med hverandre, eller er det slik at det over tid har utviklet seg et destruktivt søskenforhold?

Hvis foreldrene spiller på lag, er det viktig å ta med i betraktningen hva de mener også. De bør kunne si noe om hvordan søskenforholdet er, og om de mener det er best for søsknene å bo hver for seg eller sammen.

Tilgangen av fosterhjem som kan ta imot søsken

Tilgangen av fosterhjem som kan ta imot søsken er også et refleksjonspunkt i barnevernstjenestens vurdering av søsken i fosterhjem. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan eventuelt ventetid på et fosterhjem som kan ta imot søsken, vil kunne påvirke barna. 

Opplever barnet trygghet og mindre stress når det er sammen med søsknene?

Hva slags påkjenning vil det ha for barnet å separeres fra sine søsken? Føler de en tilhørighet til hverandre?

Småkrangling og rivalisering blant søsken er ikke ensbetydende for at søsken ikke er knyttet til hverandre. Når man skal vurdere om det er til det beste for barnet å bo sammen med sine søsken, kan det være nyttig å ta rede på om de har vært i situasjoner der det å stå sammen og stille opp for hverandre har vært aktuelt.

Det kan være til god hjelp for dem å bli spurt om de har opplevd samhold seg imellom i slike situasjoner, nettopp for å få kjent på hvor stor betydning dette hadde for dem, og hvordan det ville ha vært om de ikke hadde noen som stilte opp da de trengte det.

Opplever barnet trygghet/utrygghet når det er sammen med søsken(e)?

Utrygghet i søskenrelasjonen kan gjenspeiles ved at det for eksempel er et høyt konfliktnivå mellom søsken, rivalisering mellom søsken, at et av søsknene utformer en form for sosial kontroll av søsken med mer.

Vil dette påvirke negativ ved for eksempel at søsknene ikke gir hverandre trygghet til og mulighet til å knytte seg til fosterforeldrene? Vil for eksempel mye krangling og konflikter, eller et barn som har store tilretteleggingsbehov, gå ut over de andre søsknenes behov for omsorg og oppmerksomhet? Er det stor sannsynlighet for at atferden i søskenflokken eskalerer i en uønsket retning, ved for eksempel at søskenflokken motarbeider fosterforeldrene?

Er det stort aldersspenn mellom barna? Gjør aldersforskjellen at de har svært ulike behov?

Om søsken har stor aldersforskjell, kan det bli vanskelig for et fosterhjem å jobbe med og tilpasse god omsorg og oppfølging av barna. Barn har gjerne ulike behov utfra sin alder.

Omfattende tilretteleggingsbehov hos en av søsknene? Hvordan vil dette påvirke søskenflokken?

Barn som har uheldige omsorgserfaringer med seg inn i fosterhjemmet vil ha behov for tilrettelagt omsorg. Om det er flere barn i fosterhjemmet som har ulike behov eller atferdsproblemer, kan det bli krevende for fosterforeldrene å følge opp barnas ulike omsorgsbehov. Eksempelvis kan et barn ha en utviklingsforstyrrelse, og trenger en helt annen oppfølging enn de andre.

Forekommer parentifisering med uheldig utslag?

Parentifisering er når et barn påføres eller påtar seg en rolle som forelder.

En bror eller søster som har påtatt seg et omsorgsansvar for sine søsken, men som ikke lenger trenger å ta en slik foreldrerolle, kan oppleve det som vanskelig da foreldrerollen har vært med å forme barnets identitet. Det motsatte vil også kunne være tilfelle, at søsken som bor sammen i fosterhjem bedre klarer å takle utfordringer på grunn av samholdet de har.

Parentifisering er ofte et selvstendig produkt av omsorgssvikten. Når for eksempel et barn blir en reell omsorgsperson for sine søsken, fordi foreldrene ikke yter god nok omsorg, så kan dette bli en utfordring for barnet. I særlig grad gjelder dette når barnet må bidra med emosjonelle støttefunksjoner for sine søsken fordi foreldrene ikke evner å gjøre dette. I tilfelle hvor det forekommer uheldig parentifisering må fosterforeldrene gjøres i stand til å håndtere dette på en slik måte at barnet/barna ikke påføres ytterligere vansker i relasjonen.

Som nevnt ovenfor vil en kartlegging av søskenrelasjoner også si noe om hva og hvordan en skal jobbe med relasjonene mellom barna. En slik kartlegging vil kunne se styrker og sårbarheter i relasjonen og gi grunnlag for tiltak.

Støttetiltak til fosterhjem som tar imot søsken
  • Hva slags forsterkningstiltak kan barnevernstjenesten sette inn for at fosterhjemmet skal klare å ivareta barnas behov, og for å forebygge brudd?
  • Trenger fosterhjemmet ekstra oppfølging og veiledning?
  • Har et eller flere av fosterbarna behov for støttekontakt og/eller avlastningshjem? 
  • Trenger fosterhjemmet hjelp til å komme i kontakt med andre tjenester i kommunen?
  • Trenger et eller flere av fosterbarna utvidet leksehjelp eller annen hjelp på skolen?
  • Trenger et eller fler av barna hjelp fra psykisk helsevern?
  • Trenger fosterhjemmet hjelp til rengjøring i hjemmet, trenger fosterforeldrenes egne barn veiledning med mer.

Det at man opplever at det er vanskelig å finne fosterhjem som har plass og mulighet til å ta imot søsken sammen og at barnevernstjenesten vurderer at det er en problematisk søskenrelasjon, betyr ikke nødvendigvis at søsken ikke skal bo sammen. I slike tilfeller kan løsningen være at fosterfamilien og barna får tilstrekkelig med hjelp, støtte og oppfølging som bedrer relasjoner og gjør at fosterforeldrene klarer sitt omsorgsoppdrag.

I den grad en tenker at nødvendige tiltak ikke er realistisk å forvente av et fosterhjem, eventuelt at den nødvendige støtte ikke vil være tilgjengelig, vil påvirke om søsknene kan bo sammen eller ikke. Barnevernstjenesten må gjøre en grundig vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell adskillelse vil få og søke å sette inn kompensatoriske tiltak.

Anbefaling 2: Når søsken ikke bor sammen, må det legges til rette for at de kan ha samvær og opprettholde kontakten, dersom ikke særlige grunner taler imot det

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om søsken kan ha en så negativ innvirkning på hverandre eller har så store individuelle omsorgsbehov at de ikke bør bo sammen.

Selv om det kan være grunner til at søsken ikke bør flytte sammen, må vekten av disse alltid vurderes grundig opp mot søsknenes betydning for hverandre. Det må også vurderes om det kan iverksettes tiltak som gjør at de likevel kan bo sammen. Som nevnt over bør barnevernstjenesten sette et tidspunkt der de vurderer situasjonen på nytt.

Barn som ikke bor sammen med sine søsken kan engste seg mye for hverandre, og de ønsker som regel kontakt med hverandre. En god søskenrelasjon kan være en viktig beskyttelsesfaktor. God kontakt og følelsen av tilhørighet i barndommen kan medvirke til at søsken også har en nær relasjon i voksen alder.

Det må legges stor vekt på hvilke ønsker barnet har når det gjelder samvær med søsken, og når man planlegger hvordan samværene skal være. For mange barn i barnevernet har kontakten med søsken vært den mest betydningsfulle relasjonen. Barnevernstjenesten må bidra til at barn får mulighet til å bevare og bygge videre på søskenrelasjonen, dersom det vurderes at dette er til det beste for det enkelte barn.

God praksis

Kartlegge søskenrelasjoner ved bruk av sjekkliste

En sentral forutsetning for å legge til rette for at søsken som ikke bor sammen kan opprettholde sine relasjoner, er at barneverntjenesten kartlegger søskenrelasjoner, jf. anbefaling 1. En sjekkliste kan være et godt hjelpemiddel for å kartlegge slike relasjoner. For ytterligere informasjon, se anbefaling 1.

Legg plan for samvær

Barnevernstjenesten må sammen med barnet og fosterhjemmet lage samværsavtaler. Mulighet for felles saksbehandler for hele søskenflokken, regelmessige søskentreff, fosterhjem i geografisk nærhet til hverandre og arbeid for gjenforening av søsken vil være viktige elementer i en slik plan.

Barn kan flytte i fosterhjem og ha søsken som fortsatt bor hos foreldrene eller andre. De kan også flytte i forskjellige fosterhjem. Det bør legges en plan for ønskede samvær med søsken.  Behovet for samvær kan endre seg og bør vurderes jevnlig. Samvær i ettervernsfasen er viktig å planlegge.

Medvirke til kontakt med søsken gjennom sosiale medier

Barneverntjenesten og fosterforeldrene bør som hovedregel medvirke til at barn som ønsker det, kan ha kontakt med søsken gjennom sosiale medier.

I en kvalitativ studie fra 2014 var et av hovedfunnene at sosiale medier gir muligheter til bedre kontakt mellom barn, foreldre, søsken og annen familie. Barna opplever kontakten som viktig, og mange informanter fortalte at den utvidede kontakten skaper ro og at barna lettere tilpasser seg sin nye omsorgsbase. I tillegg håndterte barna små og store utfordringer bedre.

Redd Barna har sammen med Fosterhjemsforeningen, Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB) og Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) laget et hefte om nettkontakt.

Heftet er først og fremst myntet på kontakt mellom fosterbarnet og hans eller hennes opprinnelige foreldre, men kan og brukes ved samvær og kontakt mellom søsken.  Heftet inneholder tips til situasjoner der temaet nettkontakt er naturlig og viktig å ta opp. Dette kan være ved tilsyn, familieråd, veiledning eller ved forberedelser til samvær. Samtidig inneholder også heftet konkrete tips om aktuelle samtaleemner. 

Jus/styringsdokumenter

Barn har rett til beskyttelse av sitt familieliv

Barn har samme rett til beskyttelse av sitt privatliv og familieliv som sine foreldre.

I tillegg til rettighetene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som gjelder både barn og voksne, har barn en særlig beskyttelse gjennom barnekonvensjon (BK).

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 16 at ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.

Barns rett til beskyttelse av sitt familieliv innebærer ikke bare kontakt med foreldrene. Retten til beskyttelse av privatlivet og familielivet innebærer ikke bare kontakt med foreldrene, men også hel- og halvsøsken, inkludert søskenrelasjoner skapt gjennom adopsjon. Stesøsken og fostersøsken kan også omfattes, men da etter en konkret vurdering.  

FNs Barnekomitè har i sin kommentar nr. 14 uttalt at når separasjon av et barn fra familien blir nødvendig, skal beslutningstakere sikre at barnet opprettholder forbindelsen og forholdet til hans eller hennes foreldre og familie (søsken, slektninger og personer som barnet har hatt sterke personlige relasjoner til) med mindre dette er i strid med barnets beste.

Kvaliteten på relasjoner og behovet for å beholde dem må tas hensyn til i beslutninger om hyppighet og lengde på besøk og annen kontakt når et barn bor utenfor familien.

Søsken i barnevernloven

I dagens barnevernlov fremgår det i § 4-16 at barnevernstjenesten har ansvar for å legge til rette for ønskede samvær mellom søsken etter en omsorgsovertakelse.

Barne- og likestillingsdepartementet har fremhevet søskens betydning for hverandre som kilde til vennskap og emosjonell støtte i oppveksten, og at søsken kan ha positiv innflytelse på hverandres læring, utvikling og atferd.

For barn i barnevernet, innebærer samvær og annen kontakt med søsken kontinuitet og bidrar til å bevare slektstilhørighet.

Departementet foreslo i høringsnotat 5. september 2012 en regel om at fylkesnemnda i sak om omsorgsovertakelse også skulle ta stilling til spørsmål om søskensamvær. Departementet foreslo likevel ikke en bestemmelse om rett til samvær for søsken i Prop. 106 L (2012-2013), pkt. 23.4. Dette fordi spørsmålet reiste kompliserte spørsmål om søskens partsrettigheter og krevde en mer omfattende utredning.
Barnevernlovutvalget som leverte sin innstilling i september 2016 trekker også frem viktigheten med søsken. I NOU 2016:16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse foreslås det en § 37 om barnets rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Bestemmelsen er utformet som en generell bestemmelse om barnets rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Departementet jobber med utvalgets forslag.

Forskning/Kunnskapsoppsummering

Kunnskapsoppsummering for arbeidet med søsken i fosterhjem.  Utviklet som grunnlag for faglige anbefalinger.

NOVA har, på bestilling fra Bufdir, utarbeidet en kunnskapsoppsummering om temaet søskenplassering i fosterhjem, les mer om NOVA rapport nr. 11/17 i nettbiblioteket.