Ungdom og ansatte skal føle seg trygge når de oppholder seg  i en barnevernsinstitusjon. Det innebærer at institusjonen må ha oppmerksomheten rettet mot forhold som fremmer trygghet og sikkerhet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har derfor utarbeidet faglige anbefalinger for hvordan forutse, forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner og uønskede hendelser.  

Anbefalingene retter seg mot ansatte og ledere på barneverninstitusjoner og er også relevante for omsorgssentrene. Statlige, private og kommunale institusjoner oppfordres til å utøve sin praksis i tråd med anbefalingene.

Anbefalingene er delt i to grupper:

Anbefalingene skal gi faglig støtte til ansatte

De faglige anbefalingene skal gi faglig støtte til ledere og ansatte i barneverninstitusjoner om hvordan de bør forutse, forebygge og håndtere konfliktfylte situasjoner. Dette gjelder både situasjoner mellom ungdommer, og situasjoner mellom ungdommer og ansatte.

Ungdom har ulike behov

Ungdom er ulike og har ulike behov for oppfølging og ivaretagelse. Ansatte må derfor være oppmerksom på barnas individuelle behov som kan ha sammenheng med etnisk bakgrunn, seksuell orientering, usikker kjønnsidentitet, fysiske eller psykiske utfordringer mm.

Bevisstgjøring

Ansatte og ledere vil kjenne igjen mye av innholdet i anbefalingene i sitt daglige arbeid. Anbefalingene har som hensikt å peke på forbedringspotensialer og å bevisstgjøre ansatte og ledere om forhold ved det miljøterapeutiske arbeidet som fremmer trygghet og sikkerhet i institusjonen.

Integrert i det miljøterapeutiske arbeidet

De faglige anbefalingene bør integreres i det miljøterapeutiske arbeidet i institusjonene. Et viktig tiltak for å implementere/integrere anbefalingen er opplæringstiltak og systematisk vedlikeholdstrening. Dette er lederen sitt ansvar.

Arbeid med anbefalingene

De faglige anbefalingene baserer seg på forslag fra en ekspertgruppe med kunnskap på området.

Kunnskapsgrunnlag

RBUP Øst og Sør har bistått ekspertgruppen og har vært ansvarlige for systematiske søk, litteraturgjennomgang, sammenstilling av forskningsresultater og gjennomføring av fokusgruppeintervjuer med ansatte og ungdom. Ekspertgruppen har vurdert og betraktet denne kunnskapen i prosessen med utforming av forslag til anbefalinger.

Anbefalingene har vært på høring

Forslag til anbefalingerfra ekspertgruppen har vært på høring hos en rekke instanser. Direktoratet har så vurdert ekserptgruppens forslag til anbefalinger i lys av høringsinnspillene.

Begrepsavklaringer

Ungdom

Begrepet ungdom skal forstås som både barn og unge som bor på barneverninstitusjoner. Begrepet ungdom er valgt fordi majoriteten av de som bor i barneverninstitusjoner er 13 år eller eldre.

Frustrasjon, aggresjon, vold og sterke reaksjoner

Vold og trusler

Vold og trusler om vold er handlinger eller trusler om handlinger som uansett formålet er egnet til å krenke, skremme, smerte eller skader en annen person. Volden kan være en bevisst handling med forsett eller en handling som skjer i affekt.  Volden kan ha samme effekt på andre personer som ser eller hører handlingen. Det kan skilles mellom instrumentell vold, der den handlingen brukes som et middel til å oppnå noe ønsket, og emosjonell vold, der handlingen er utløst av aktualisert redsel eller sinne som for eksempel ved provokasjon eller frustrasjon.

Aggresjon

Aggresjon forstås her som handlinger som har til hensikt å påføre noe eller noen skade eller fysisk eller psykisk ubehag. Aggresjonen kan rettes mot materielle ting, andre personer eller mot en selv. Handlingene kan være bevisste med forsett eller kan skje i affekt. Aggresjon er et begrep som viser til mange ulike handlinger som for eksempel ironiske kommentarer, verbal kritikk, selvhevdelse, selvskading eller fysisk angrep med ødeleggelse, skade eller død som følge. Aggresjon er et begrep som både beskriver hensikt (intensjon) og handling (slik aggresjon kommer til uttrykk).

Det kan skilles mellom instrumentell aggresjon, der aggressive handlinger brukes som et middel for å oppnå noe ønsket, og emosjonell aggresjon der handlingen er utløst av redsel eller sinne, for eksempel ved provokasjon eller frustrasjon.

Frustrasjon

Frustrasjon forstås her som følelsesmessige reaksjoner eller handlinger som kan oppstå når en person blir forhindret i målrettet atferd. Både ytre faktorer og faktorer ved personen selv kan være opphav til hindringene. Indre faktorer kan være individuelle fysiske og psykiske begrensninger for målrettet atferd. Ytre faktorer kan for eksempel være regler og grensesetting. Frustrasjon kan komme til uttrykk gjennom følelser som skuffelse, irritasjon, sinne og fortvilelse over ikke å finne utveier. Dersom frustrasjonen ikke overvinnes kan den føre til handlinger som tilbaketrekning, apati, og selvdestruktiv atferd eller utagerende atferd rettet mot materielle ting eller andre mennesker.

Tvangstiltak

Tvangsbegrepet er flertydig og kan benyttes på forskjellige måter. Tvang forstås her som overvinnelse av motstand, og at ungdommens frihet til å ta personlige avgjørelser avgrenses eller settes til side. Tvang er tiltak som er så inngripende i den personlige integritet, at det av hensyn til den enkeltes rettsikkerhet, kreves hjemmel i lov. Tvang kan benyttes, forutsatt at nærmere bestemte vilkår er oppfylt, både som grunnlag for plassering i institusjon og i selve gjennomføringen av institusjonsoppholdet.

Uønskede hendelser

Uønskede hendelser forstås her som utagering, trusler og/eller fysisk angrep mot andre, og som innebærer en trussel mot deres sikkerhet, helse, eller velferd. Situasjoner med bruk av tvangstiltak begrunnet etter alminnelige nødretts- eller nødvergebetraktninger (se rettslig grunnlag) forstås som uønskede hendelser.

Konfliktfylte situasjoner

Konfliktfylte situasjoner forstås her som situasjoner hvor to eller flere personer (ungdom, ansatte, eller tredje part) har ulike meninger, ønsker eller behov og vil gjøre sitt syn gjeldene på bekostning av den/de andres, og hvor en eller flere personer i situasjonen er preget av frustrasjon, sinne og/eller aggresjon.

I konfliktfylte situasjoner er det risiko for eskalering til uønskede hendelser, det vil si at uenigheten, frustrasjonen, sinnet og/eller aggresjonen akselererer og fører til sterke reaksjoner med risiko for krenkelse, skremsel, smerte eller skade på person. Konfliktfylte situasjoner er ikke en forutsetning for uønskede hendelser, men en risikofaktor.