Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet barn og unge som er plassert på bakgrunn av et akuttvedtak er redusert fra utgangen av 2015 til 2018, fra 542 til 388.

— Dette er også en utvikling vi har sett i andre statistikker de senere årene, og som vi er svært fornøyde med, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Mer bevisste

Direktoratet vektlegger at akuttplasseringer bare skal gjøres der det er helt nødvendig, og har de senere årene lagt ned betydelig innsats for å øke kompetansen på akuttarbeidet i tjenestene (les mer om akuttarbeid her). I tillegg har både fylkesmannen og Bufdir systematisk fulgt med på kommuner med høy andel hasteflyttinger med tanke på å redusere der det finnes andre og mer hensiktsmessige intervensjoner. Både i statlig og kommunalt barnevern har oppmerksomheten vært rettet mot å få til mer samarbeid med foreldrene. Både bruker-, erfarings- og forskningsbasert kunnskap understreker de positive effektene av å få til et godt samarbeid mellom foreldre og barnevernstjenesten.

— Vi ser det som sannsynlig at disse ulike innsatsene har bidratt til at barnevernstjenestene har fått et mer bevisst forhold til hvordan de håndterer slike krevende saker, og at de i større grad enn tidligere forsøker å finne andre løsninger, sier Trommald.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette kun gjenspeiler antall barn i et akuttiltak på et gitt tidspunkt, og ikke antall barn med akuttiltak i løpet av året. Ettersom akuttiltak er kortvarige, vil det være langt flere barn med akuttvedtak i løpet av året. De nasjonale tallene skjuler store forskjeller mellom fylkene (og tjenestene) i utviklingen av barn som er plassert etter akuttvedtak.

Omsorgs- og hjelpetiltak

SSB publiserte nylig ny statistikk over barn som er plassert utenfor hjemmet ved utgangen av året fordelt på ulike lovhjemler. Barnevernsstatistikken som til nå har vært publisert av SSB skiller i hovedsak mellom barn med omsorgstiltak og barn med hjelpetiltak. 

Barn med omsorgstiltak er alle barn barneverntjenesten har omsorgsansvaret for gjennom vedtak om omsorgsovertakelse (bvl §§ 4-12 og 4.8, 2. og 3. ledd).

Hjelpetiltak er alle barn som barnevernstjenesten ikke har omsorgsansvaret for. Det vil si at begrepet «hjelpetiltak» i statistikken er svært bredt. I denne kategorien finner vi barn som er plassert som et hjelpetiltak, barn som er plassert på bakgrunn av alvorlige atferdsvansker, og barn som er midlertidig plassert i en akuttsituasjon. Mens hjelpetiltak i hovedsak er basert på samtykke fra foreldre eller barnet selv, er atferdstiltak eller akuttiltak ofte tvangstiltak uten samtykke. Statistikken gjør det også mulig å se på forskjeller mellom fylker.

Nyansert

Den nye statistikken gir et mer nyansert bilde av grunnlaget til at barn mottar plasseringstiltak enn det som tidligere har vært tilgjengelig.

— Det er svært ulike grunnlag for at barn blir plassert utenfor hjemmet, og vi mener det er behov for at den offisielle statistikken kan skille mellom disse typene. Bufdir har derfor bedt SSB utvikle ny statistikk som viser fordelingen etter ulike lovhjemler, aldersgrupper og plasseringstiltak, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir. 

Omsorgsovertagelse vanligst

Den nye statistikken viser at omsorgsovertakelse er det vanligste grunnlaget for plassering, fulgt av frivillige hjelpetiltak. Ser man hele gruppen under ett er 59 % under omsorg, og 37 % er plassert som hjelpetiltak. Det er kun de som er under 18 år som kan ha et vedtak om omsorgsovertakelse, og i denne aldersgruppen er 76 % av de plasserte ved utgangen av 2018 under omsorg av barneverntjenesten, og 20 % er plassert som et hjelpetiltak. Det er dermed en lav andel av de med tiltak utenfor hjemmet som er plassert som følge av et akuttvedtak (3 %), eller på bakgrunn av alvorlige atferdsproblemer (1%).

Figur: Barn og unge plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2018 etter plasseringsgrunnlag. Figuren viser andel innenfor aldersgruppen. 

Statistikken viser også utviklingen for de fire ulike plasseringsgrunnlagene fra utgangen av 2015 til 2018. Figuren under viser utviklingen i antall barn for de tre plasseringsgrunnlagene som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Barn og unge som er plassert som et hjelpetiltak økte betydelig fra 2015 til 2016, og er deretter redusert igjen. Denne utviklingen skyldes at det høsten 2015 kom flere enslige mindreårige til Norge og at de fleste av disse i 2016 ble bosatt i kommunene gjennom et barnevernstiltak.

Antallet barn og unge som mottar tiltak på grunn av alvorlige atferdsproblemer er en liten, men ressurskrevende gruppe. Flertallet av disse ungdommene er plassert i barnevernsinstitusjon, men noen blir også ivaretatt i spesialiserte fosterhjem. Antallet i denne gruppen har vært relativt stabilt de siste tre årene.


Figur: Antall barn 0-17 år plassert per 31.12.2015-2018, etter hjemmelsgrunnlag