Ny statistikk som kobler barneverns- og utdanningsdata viser at barn og unge som får eller har fått hjelp fra barnevernet ofte gjør det dårligere på skolen, har lavere gjennomføringsfrekvens og i mindre grad kommer i høyere utdanning. Tallene understreker hvor viktig det er at skolen og barnevernet setter inn tiltak så tidlig som mulig slik at hvert enkelt barn får den opplæringen de skal ha.

Meld deg på Bufdirs frokostseminar torsdag 26. januar hvor den nye statistikken blir lagt frem.

Ti prosent av alle elever i norsk skole vil en eller annen gang få hjelp fra barnevernet. I snitt oppnår de langt lavere grunnskolekarakterer i norsk, matematikk og engelsk, og de som fullførte ungdomsskolen i 2015 lå én hel karakter under i matematikk enn jevnaldrende. Det viser den nye statistikken som kobler utdannings- og barnevernsdata fra SSB på oppdrag fra Bufdir.

- Når vi vet at det å mestre skolen er en av de viktigste enkeltfaktorene for at barn som har en utfordrende hjemmesituasjon lykkes i voksenlivet, må vi sikre at de får nødvendig hjelp. Det er et ansvar som ligger hos både skolen og barnevernet. Vi har ikke i tilstrekkelig grad klart å hjelpe disse barna til å mestre skolen, sier direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald.

I en særskilt risikosituasjon

Barn får hjelp fra barnevernet når de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Ofte er problemene relatert til hjemmesituasjonen som igjen kan påvirke skoleresultater, mestring og trivsel.

- Denne statistikken viser at barn som opplever utfordringer på hjemmebane er i en særskilt risiko for frafall fra skolen. Foreldrene kan ha psykiske vansker, streve med foreldrerollen eller ha andre belastninger som gjør at de ikke makter å ivareta alle barnas behov fullt ut. Tett oppfølging fra omsorgspersoner er essensielt for å mestre skolen. Når oppfølgingen svikter må skolen og barnevernet sikre at de får den nødvendige hjelpen for å klare seg bedre på skolen og fullføre utdanningsløpet, sier Trommald.

Tidlig innsats gir flere muligheter senere i livet

Barn som får eller har fått hjelp fra barnevernet oppnår langt færre grunnskolepoeng og får dermed begrensede valgmuligheter når de skal søke seg videre. Under 40 prosent av disse barna fullfører videregående på normert eller utvidet normert tid, mot 80 prosent i befolkningen for øvrig. Hele 25 prosent mottar ytelser seks år etter ungdomsskolen, mot 5 prosent blant annen ungdom. 1 av 3 med barnevernstiltak er verken i jobb eller utdanning seks år etter ungdomsskolen, mot 1 av 10 blant annen ungdom. 

- Dette er store og alvorlige forskjeller. Det er et politisk mål at alle skal ha like muligheter til å lykkes i skolen i Norge. Når vi vet at svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste årsaken til at elever ikke fullfører videregående, må vi som sektormyndigheter for skole og barnevern finne løsninger som sikrer barnas læring og gir dem en real sjanse til å greie skolegangen. Dette får vi ikke til godt nok i dag, sier Trommald.

Tallene viser viktigheten av at skolen kartlegger og setter inn tiltak tidlig i opplæringsløpet. Barnevernet på sin side må ha større fokus på skole og sette inn tiltak for å støtte barna til å mestre skolen. Samarbeid, informasjon og åpenhet på tvers av sektorene er avgjørende. Til sammen handler det om holdnings- og praksisendringer i skolen og barnevernet.

- Når barn og unge får tiltak fra barnevernet bør det så tidlig som mulig avdekkes hvilke behov barnet har for skoleoppfølging.  Et av våre viktigste innsatsområder fremover er å sørge for at skole og barnevern i fellesskap sikrer at barn som får hjelp fra barnevernet blir kartlagt med hensyn til skoleprestasjoner, samt sosial og kognitiv fungering.  En slik kartlegging vil danne grunnlag for de tiltak som bør iverksettes fra både barnevern og utdanningsmyndighetene, sier Trommald.

Bufdir har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet den nye statistikken som et ledd i innsatsen for å styrke utdanningssituasjonen for barn og unge som får hjelp fra barnevernet. Nå blir det mulig å følge utviklingen for å få vite hvordan det går med barna. 

Publisert 24. januar 2017.
Oppdatert 31. mai 2017.