Rapporten oppsummerer et unikt samarbeidsprosjekt med felles, tverrsektoriell strategi, og utgis av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, IMDi, Kulturdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

- Hovedfunnet er at barneperspektivet nå ivaretas stadig bedre innenfor fattigdomsfeltet. Arbeid mot fattigdom i barnefamilier krever helhetlig og langsiktig fokus, med tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Rapporten viser kompleksiteten og omfanget i arbeidet som er gjort i strategiperioden. De målrettede tiltakene mot barna som lever i vedvarende lavinntekt ser ut til å fungere bra, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Strategi mot barnefattigdom

I 2015 lanserte regjeringen strategien Barn som lever i fattigdom (2015-2017). Regjeringens mål er å skape muligheter for alle, og Barnekonvensjonen er en overordnet rettesnor. Strategiens hovedformål var å forebygge at fattigdom går i arv og dempe negative konsekvenser av å vokse opp i familier med vedvarende lavinntekt. Denne nye rapporten oppsummerer arbeidet med strategien.

- Omforente og samtidige tiltak og tjenester fra ulike sektorer er nødvendig for å lykkes på barnefattigdomsfeltet. Familiens økonomiske utfordringer opptrer ofte sammen med andre typer problemer, så helhetlig oppfølging med tverrsektoriell innsats er essensielt, sier Trommald.

Tre sentrale grunner til økningen i barnefattigdom

I 2016 var det 101.300 barn i Norge som vokste opp i familier som hadde hatt lavinntekt i mer enn tre år. Det var 10,3 prosent av barna i Norge, en økning fra 10 prosent i 2015. Det er tre sentrale årsaker til økningen i andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Gruppen barn med innvandrerbakgrunn som har foreldre med lav utdanning og svak yrkestilknytning har økt, og barnefamilier har hatt en svakere inntektsutvikling sammenlignet med husholdninger uten barn. Det er spesielt barnefamilier med småbarn som har opplevd dette, og særlig enslige forsørgere med småbarn. Videre ser man at offentlige overføringer ikke har økt i takt med lønnsveksten, så inntekter fra lønnet arbeid har blitt enda viktigere for familieøkonomien enn før.

- Foreldrenes økonomiske situasjon påvirker barnas oppvekst både direkte og indirekte. Først og fremst må flere grupper i arbeid, samtidig som man også må se på situasjonen for foreldre som ikke kan stå i arbeid. Det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom er å sørge for at flest mulig gjennomfører en utdanning og kommer i arbeid. I tillegg er det viktig å styrke sosiale nettverk, slik at flere inkluderes og færre faller utenfor, sier Trommald

Rapporten gir innsikt i fattigdomsdefinisjoner, målemetoder og status for fattigdom i Norge i dag. Den presenterer relevant forskning, og gjør vurderinger knyttet til 33 av strategiens 64 tiltak. Videre tar rapporten tar opp ulike perspektiver knyttet til arbeid mot fattigdom, og beskriver erfaringer fra det tverrsektorielle arbeidet.

Publisert 23. januar 2018.
Oppdatert 23. januar 2018.