Den nye rapporten Familiestøtte i et flerkulturelt samfunn.  Erfaringer fra familievernet og andre instanser viser hvordan familievernet og andre aktører støtter innvandrerfamilier som har relasjonelle utfordringer.

Forskerne har intervjuet terapeuter ved tre familievernkontor og representanter for ti andre instanser som driver familierettede tjenester overfor ulike grupper med innvandrerbakgrunn (to kommunale tiltak, tre frivillige organisasjoner og fem trossamfunn, både kristne og islamske). «Familierettede tiltak» omfatter både tilbud om foreldrestøtte og støtte til samliv (parterapi etc).

- Denne rapporten gir oss kunnskap som vi trenger for å tilrettelegge for at innvandrerfamilier skal få hjelp ut fra sine egne behov sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Omfattende tilbud utenfor familievernet

Studien viser at frivillige organisasjoner, trossamfunn og kommuner driver et omfattende par- og familiestøttende arbeid overfor innvandrerfamilier, og at mange av dem har høy kompetanse. Offentlige tilskudd kan spille en viktig rolle for disse aktørene, og forskerne foreslår at aktuelle tilskuddsordninger gjøres bedre kjent i minoritetsmiljøer.

Samstemt foreldreveiledning

Et sentralt funn er at de ulike aktørene i stor grad er samstemte når det handler om foreldreveiledning og annen støtte til foreldre (for eksempel kurs og grupper). Aktørene «snakker det samme språket», og legger vekt på at foreldrene skal kunne verdsette sine egne ressurser og gjennom refleksjon finne løsninger som passer for deres familie.

Dette gjelder både kommunale tiltak, trossamfunn og frivillige organisasjoner. Flere av aktørene bruker også det samme foreldreveiledningsprogrammet (ICDP).

Utfordrende arbeid med par

Terapeuter i familievernet forteller at arbeidet med samliv og parrelasjoner kan være spesielt utfordrende når det er par med innvandrerbakgrunn. De opplever at det er vanskelig å få parene i tale i terapeutisk forstand, og at de forsvinner etter kort tid. Flere av terapeutene forteller om usikkerhet i møte med familier som kommer fra land der familie- og kjønnslogikker framstår som annerledes enn det de er vant til.

Informanter utenfor familievernet mente at det sitter langt inne for mange innvandrerpar å søke hjelp på egne vegne, og at de derfor venter lenge med å oppsøke hjelp til parkonflikter.

Det finnes også færre tilbud om hjelp til par, enn til familier og foreldreveiledning. Forskerne anbefaler derfor at familievernet særlig bør arbeide med å tilpasse sitt partilbud til innvandrerbefolkningen, og dessuten aktivt informere om tilbudet overfor målgruppa.

Publisert 30. juni 2017.
Oppdatert 30. juni 2017.