Aldri før har så mange personer oppsøkt krisesentrene for samtaler og rådgivning etter å ha blitt utsatt for vold. I 2016 var det en stor økning i antall dagsbesøk og dagbrukere sammenlignet med tidligere år, og antallet er det høyeste siden 2005. 

Se ny statistikk for krisesentertilbudet i kommunene.

–  Økningen i bruk av dagtilbudet er veldig positivt, og viser at kompetansen ved krisesentrene verdsettes. Det er også interessant at det har vært en særlig økning i antall dagbrukere som ikke har vært i kontakt krisesenter tidligere, og at mange oppgir tidligere ektefelle eller samboer som voldsutøver. Det viser at mange har behov for krisesentrenes samtaletilbud etter et brudd med partner, sier direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Mari Trommald.

Statistikken viser at det i 2016 var en økning i antall dagsbesøk og dagbrukere sammenlignet med tidligere år. I alt var det nærmere 11.000 dagsbesøk ved krisesentrene rundt om i landet.

Dagtilbudet retter seg både mot personer som tidligere har bodd på senteret og som trenger støtte i en reetableringsfase, og mot personer som kun bruker krisesentertilbudet for samtale og rådgivning. Til sammen 1844 voksne bodde på krisesentrene en eller flere ganger dette året.

Menn er særlig utsatt for psykisk vold

Det var 131 mannlige beboere og 205 mannlige dagbrukere i krisesentertilbudet i 2016, og tallet har vært nokså stabilt de senere årene, etter lovfesting av krisesentertilbudet i 2010. En studie fra Proba Samfunnsanalyse (2017) viser at menn i hovedsak er fornøyde med tilbudet de får ved krisesenteret.

Forskning har samtidig vist at tilbudet til menn noen steder er av dårligere kvalitet enn tilbudet til kvinner. I tillegg holder flere til i midlertidige lokaler. Rapporteringen fra 2016 viser at dette fortsatt er tilfelle, selv om forskjellene er mindre enn før.

Barn på krisesenter opplever avbrudd i skolegang og barnehage

Tilsammen 1490 barn bodde på krisesenter i 2016. De fleste kom i følge med mor, mens 36 kom i følge med far. Rapporteringen viser en positiv trend ved at flere krisesentre foretar en systematisk kartlegging av barnas hjelpe- og beskyttelsesbehov, og økt samarbeid med barneverntjenesten.

– Det er bekymringsfullt at nesten halvparten av barna på krisesenter opplever helt eller delvis brudd i barnehage eller skole, noe som oftest skyldes hensyn til barnets sikkerhet, men også lang reisevei og manglende transportmuligheter. Det er likevel positivt at det oftere enn før opprettes samarbeid med barnets skole eller barnehage, noe som kan gjøre det lettere å lage ordninger for at barnet kan fortsette i skole eller barnehage under oppholdet, fortsetter Mari Trommald.

Krisesentrene jobber mer systematisk og strukturert

Krisesenterloven pålegger kommunen å sørge for at voldsutsatte får helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre tjenester (§ 4).

I tillegg til samtaler og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, tilbyr sentrene systematisk kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov, plan for oppfølging under og etter oppholdet og annen praktisk hjelp. Rapporteringen viser en positiv utvikling når det gjelder mer systematikk i oppfølging av både voksne og barn.  

Informasjonstiltak

For å støtte opp om en videre positiv utvikling i krisesentertilbudet, utarbeider Bufdir nå en digital fagveileder for innhold og kvalitet i tilbudet, som vil omhandle alle deler av kommunenes krisesentertilbud. Bufdir har også under planlegging informasjonstiltak om hva vold i nære relasjoner er og hvilke hjelpetilbud som finnes, både for kvinner og menn.

Publisert 30. juni 2017.
Oppdatert 13. desember 2017.